Årets edderkopp – 2012
Den store kjelleredderkoppen – Meta menardi (Latreille, 1804)
Årets edderkopp for 2012 er den første kjeveedderkoppen (Tetragnathidae) som får denne utmerkelsen, den er også den første edderkoppen som hovedsakelig lever i huler og er samtidig årets leddyr og årets huledyr! Men først en kort introduksjon til årets eddderkopp; Meta menardi (Latreille, 1804), den store kjelleredderkoppen.
Den store kjeveedderkoppen er en av verden 955 kjente arter av kjeveedderkopper. I Europa finnes det 29 arter, 19 av disse I sentrale deler, mens det finnes 13 arter I Norge.
Meta menardi er vidt utbredt. Den finnes i diverse underjordiske lokaliteter, både naturlige og menneskeskapte, gjennom hele den palearktiske regionen, med unntak av Japan. I sentrale deler av Europa finnes den hovedsakelig i høyereliggende områder og er spesielt vanlig i områder som de frankiske og svabiske alper. Edderkopper lever i huler og grotter, kjellere, gruvesjakter og andre lignende hulrom som har et middels nivå av luftfuktighet og en konstant temperatur over 7°C. Edderkoppen unngår huler med veldig høy luftfuktighet og mye trekk.
Kroppslengden til den store kjelleredderkoppen er 11 til 13 mm hos hannene mens hunnene kan bli mellom 14 og 17 mm. Fargen er gjennomgående mørk, forkroppen er rødbrun, bakkroppen er brun eller mørkebrun; begge kroppsdelene har ulike mørke markeringer og tegninger. Den kan forveksles med fuktkrattveveren Metellina merianae (Scopoli, 1763). Denne er imidlertid mindre og mer grå av farge. Den bygger dessuten større nett med flere radiær- og fangsttråder og kan således fange større og sterke insekter.
M. bourneti Simon, 1922 er derimot like stor som M. menardi og har de same fargene og tegningene, men er bare kjent fra isolerte forekomster I Rhin-området og er aldri funnet i Norge.
I tillegg til disse store artene nevnt ovenfor huser huleområder og underjordiske hulrom Ganske mange og ulike typer edderkopper; flere av disse er tilpasset ett liv under jorda. Disse artene, med unntak av M. bourneti, er mye mindre ennMeta-artene nevnt ovenfor og kan ikke forveksles med dem.
Parring foregår hovedsakelig tidlig om sommeren. Etter parringen, I perioden juli til august, bygger hunnen en eggkokong som er 2-3 cm I diameter som hun henger i en tråd. Denne kokongen kan inneholde opptil 200 til 300 egg og hunnen bevokter kokongen I to tilt re måneder til hun dør. Rundt omkring slutten av august begynner eggkokongen å gå I oppløsning og de små edderkopplarvene vil da være synlige som små svarte flekker, men de forlater ikke kokongen før neste vår.
De små edderkoppene beveger seg da mot huleinngangen hvor man finner dem de neste dagene og ukene. Noen av de ungen edderkoppene flytter seg til andre hulesystemer, mens andre lever hele livet seg I hulen de ble født i. På denne måten kan populasjonen både spre seg og opprettholdes. Den store kjelleredderkoppen kan bli to til tre år gammel, I motsetning til de fleste av våre arter som kun lever ett år.
Nettet til den store kjelleredderkoppen kan oppfattes om ett meget redusert hjulnett (d.v.s. ett hjulformet nett med ett åpent senter) og brukes kun unntaksvis til å fange byttedyr med. Meta menardi tilbringer det meste av tiden sin nær huleveggene hvor den fanger skrukketroll, biller, tusenbein, skolopendre, overvintrende sommerfugler og møll og andre småkryp; den kan til og med ta enkelte snegler. Byttedyrene henges ofte fra tråder i huletaket. Denne måten å jakte på, uten å bruke ett net til byttefangst, kan ses på som en tilpasning til livet I mørke huler.
Den store kjelleredderkoppen tilhører ikke hjulveverene (familie Araneidae) hvor vi finner den vanlige korsedderkoppen (Araneus diadematus), selv om den kan ligne på noen av disse artene. På grunn av størrelsen er den en av de mest iøynefallende hulelevende dyrene I den tempererte sonen. Arten har derfor også blitt valgt som årets huledyr for 2012. Den tilbringer hele livet I naturlige huler, gruver, tuneller og ikke minst mørke og litt fuktige kjellere. I og med at det finnes relativt få naturlige huler I Norge er de kunstige eller menneskeskapte habitatene viktige for arten her til lands. Arten representerer ett større antall arter som er avhengig av beskyttede og frostfrie steder slik som gruveganger. Den tyske foreningen for hule og grotteforskere ønsker med utnevnelsen å vise at det fremdeles er mye å gjøre når det gjelder forskning på underjordiske økosystemer og dyrene som lever der (se cave animal of the year).
Sammen med utnevnelsen som årets huledyr, er Meta menardi som nevnt også valgt som årets edderkopp for 2012. Denne utnevnelsen støtter det utmerkede samarbeidet mellom hulebiologer og spesialister som jobber med dyregrupper som lever i huler. Edderkoppforskerne (araknologene) er avhengig av den lokale kunnskapen og ekspertisen til huleforskerne (speleologene) slik at man kan lære mer om dyrene som lever i underjordiske habitater.
Hold øynene oppe neste gang du besøker en hule eller tar en tur ned I en mørk potetkjeller eller åpner en septiktank; den store kjelleredderkoppen er I nærheten!
Kjetil Åkra & Christoph Hörweg
