Årets europeiske edderkopp for 2006
Kameleonkrabbe-edderkoppen – Misumena vatia (Clerck 1757)
Edderkoppen som er valgt som årets edderkopp i Europa 2006 er kameleonkrabbe-edderkoppen – Misumena vatia (Clerck 1757). I likhet med alle krabbe-edderkopper er beina vridd til siden, noe som gir dem deres familienavn. Frambeina er lengre enn de bakre beina. Kameleonkrabbe-edderkoppen skiller seg fra alle andre europeiske arter ved at den kan skifte farge fra gul til hvit.
Biologi og aktivitetsperiode
Kameleonkrabbe-edderkoppen er, som alle andre krabbe-edderkopper, en bakholdspredator. Den tilbringer det meste av tiden i blomsterkroner mens den venter på at et bytte skal dukke opp. Den bruker de mindre bakbeina til å støtte seg, mens de lenge og kraftige forbeina holdes utstrakt til siden. Når et insekt lander i nærheten griper forbeina lynrask det intetanende insektet og biter samtidig byttet. Giften er meget effektiv og etter at byttet er dødt suges det tørt gjennom små hull i det ytre skjellettet. Til slutt er det bare et tomt skall igjen.
Kameleonkrabbe-edderkoppen er meget godt kamuflert på hvite og gule blomster, takket være dens evne til å endre farge. Det er kun de voksne hunnene som skifter farge og denne prosessen tar flere dager. Vitenskaplige undersøkelser viser at kamuflasjen virkelig virker, både byttedyrene og potensielle fiender vil ha store vanskeligheter med å oppdage kameleonkrabbe-edderkoppen.
Voksne individer kan finnes fra omtrent mai til juli. Den mye mindre hannen parer seg med hunnen tidlig på sommeren. Den tilbringer faktisk endel tid på selve hunnen og henger fra undersiden under selve paringsakten. Eggsekken gjemmes normalt mellom blader som er vevd sammen med silke. Ungene klekkes på høsten og overvintrer på skogbunnen og utvikler seg til voksne dyr først det påfølgende år.
Habitat og utbredelse
Typiske habitat er åpne områder som gressenger, myrer og åkre, men den kan også finnes langs stier og skogkanter, skrotemark og hager. I England er arter kun utbredt i de sydligere deler. I Norge er den vanlig på Øst- og Sørlandet vest til Kristiansand og så langt nord til Trondheim, men det finnes så langt ingen funn fra Vestlandet. I Europa er arten kjent fra de fleste land, helt til Middelhavet. Den er også kjent fra nordlige Asia og Nord-Amerika. De finnes vel 40 andre arter i slektenMisumena, men de finnes alle i subtropiske og tropiske strøk.
Kjennetegn og lignende arter
Det er kun voksne hunner som er sterkt farget i gult eller hvitt. I tillegg til disse vanlige fargevarianter kjenner man til alle typer mellomformer med grønnhvite nyanser. Noen individer har klare røde striper på siden av bakkroppen. Forkroppen har to mørke striper på ryggsiden. Den mye mindre hannen har en mørk brun forkropp og mørke frembein, mens bakkroppen er gul med mørke markeringer. De finnes ingen andre edderkopper i Norge som forandrer farge på samme måte som Misumena vatia, men på kontinentet finnes det en art, Thomisus onustus, som kan gjøre det. Fargespektret hos denne arten er større og fargene kan variere fra hvite til gul til fiolett. I tillegg har Thomisus to pukler på bakkroppen og sideøynene på tuberkler. Ikke-fullvoksne Misumena er grønlige på farge siden de normalt sitter på grønne plantedeler og blader. Disse ungdyrene kan derfor potensielt forveksles med ulike grønne krabbe-edderkopper slik som Diaea dorsata og diverse andre arter som finnes i sørligere deler av Europa.
På grunn av de klare fargene og den store fargevariasjonen har Misumena vatia blitt beskrevet under mer enn 20 vitenskaplige navn. Kun moderne taksonomi og anerkjennelsen av relevante karakterer har gjort det mulig å finne ut av disse synonymene.
Betydningen av navnet
Slektsnavn: μισούμενος [misúmenos] (gresk) – hatet; μισέω [miséo] (gresk) – å hate
Artsnavn: vatius, -a, -um (latin) – bøyd utover (d.v.s med bøyde bein)
Årets europeiske edderkopp – European spider of the year –ESY
Siden år 2000 har en gruppe eksperter fra Tyskland, Østerrike og Sveits valgt en edderkoppart som får ekstra stor fokus i ett år. I tidligere år har vannedderkoppen (2001), vepse-edderkoppen (2002), lyngrovedderkoppen (2003) og sebraedderkoppen (2004) blitt valgt. Mens prosjektet startet i tyskspråklige land har belgiske og nederlandske eksperter kommet til i 2005. I 2006 ble ett skikkelig felleseuropeisk prosjekt organisert for første gang. Derfor vil Misumena i år representere edderkopper fra Skandinavia til Middelhavet og fra Irland til Ungarn og vil vise publikum de fascinerende sidene ved disse nyttige dyrene.
Peter Jäger, Martin Kreuels & Kjetil Åkra
