{"id":433,"date":"2015-08-14T11:29:42","date_gmt":"2015-08-14T09:29:42","guid":{"rendered":"http:\/\/www.european-arachnology.org\/wdp\/?page_id=433"},"modified":"2017-04-04T09:38:14","modified_gmt":"2017-04-04T07:38:14","slug":"spider-of-the-year-2010","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/european-arachnology.org\/esa\/?page_id=433","title":{"rendered":"2010 Araneus diadematus"},"content":{"rendered":"<h1>Spider of the Year 2010<\/h1>\n<h3>The garden spider<\/h3>\n<h4><em>Araneus diadematus<\/em> Clerck, 1757<\/h4>\n<div id=\"attachment_368\" style=\"width: 510px\" class=\"wp-caption alignnone\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-368\" class=\"size-full wp-image-368 ml-lightbox-enabled\" src=\"https:\/\/european-arachnology.org\/esa\/wp-content\/uploads\/2015\/08\/2010_Araneus_diadematus.jpg\" alt=\"Araneus diadematus\" width=\"500\" height=\"333\" srcset=\"https:\/\/european-arachnology.org\/esa\/wp-content\/uploads\/2015\/08\/2010_Araneus_diadematus.jpg 500w, https:\/\/european-arachnology.org\/esa\/wp-content\/uploads\/2015\/08\/2010_Araneus_diadematus-300x200.jpg 300w, https:\/\/european-arachnology.org\/esa\/wp-content\/uploads\/2015\/08\/2010_Araneus_diadematus-100x67.jpg 100w, https:\/\/european-arachnology.org\/esa\/wp-content\/uploads\/2015\/08\/2010_Araneus_diadematus-150x100.jpg 150w, https:\/\/european-arachnology.org\/esa\/wp-content\/uploads\/2015\/08\/2010_Araneus_diadematus-200x133.jpg 200w, https:\/\/european-arachnology.org\/esa\/wp-content\/uploads\/2015\/08\/2010_Araneus_diadematus-450x300.jpg 450w\" sizes=\"auto, (max-width: 500px) 100vw, 500px\" \/><p id=\"caption-attachment-368\" class=\"wp-caption-text\"><em>Araneus diadematus<\/em><\/p><\/div>\n<h4>Information<\/h4>\n<p>It is one of the best known of all the spiders: the garden spider. Evidence of this is reflected in the number of hits in the search engine \u201eGoogle\u201c. For www.google.at, as of 14.11.2009, there were 166,000 hits for the German name \u201eGartenkreuzspinne\u201c and 57,100 for the scientific name <em>Araneus diadematus<\/em> (lat. <em>Araneus<\/em> = Spider, diadematus = decorated with an ornamental headband or diadem).<\/p>\n<p><a class=\"spoiler_link_show\" href=\"javascript:void(0)\" onclick=\"wpSpoilerToggle(document.getElementById('id1374885050'), this, '', '')\"><\/a>\n<div class=\"spoiler_div\" id=\"id1374885050\" style=\"display:none\"><\/p>\n<p>Garden spiders belong to the family of orb-weavers (Araneidae). This family has around 3,000 species worldwide, about 50 of which occur in Central Europe. It includes moderately large to large species (females 10-18 mm, males 5-9 mm) with strongly-spined legs. The spiders generally do not wander, but build a typical orb-web with a sticky spiral capture thread. Other examples of the family include the four spot orb weaver (<em>Araneus quadratus<\/em>), the marbled orb-weaver (<em>Araneus marmoreus<\/em>) and the bridge spider (<em>Larinioides sclopetarius<\/em>).<\/p>\n<p>The garden spider itself bears a characteristic cross shape on its abdomen, which leads to an alternative common name of \u2018cross spider\u2019. This distinctive pattern is formed from five white flecks (four elongate, one rounded in the middle) \u2014 sometimes merging into one another \u2014 and results from an excretory product called guanine being stored directly under the skin in this regions.<br \/>\nThe abdomen typically shows a number of leaf-like markings. The abdomen is widest in the first third of its length, which means that the front part looks rather angular, whereas in similar species such as <em>A. quadratus<\/em> or <em>A. mamoreus<\/em> the widest point is in the middle and makes the abdomen appear more rounded at the front.<br \/>\nColouration is highly variable, ranging from yellow to reddish through to various brown tones. Males reach a body length of 5-10 mm, females 12-17 mm.<\/p>\n<p>The garden spider usually builds its large, round orb-web close to the ground or in the lower branches of trees and shrubs. Unlike other <em>Araneus<\/em> species, <em>A. diadematus<\/em> normally spends the day in the hub of its web, which is placed above the middle of the web. A retreat close to the web is generally not present, although it can occasionally occur.<\/p>\n<p>Orb-webs are the best known type of spider web, whereby a small amount of silk can form a large capture area. Such a web requires only a few points of contact and yet is secure and flexible at the same time. Signals from an insect struggling in the web are transmitted to the hub (and from there to the retreat, if the spider is waiting there). Thanks to the special (geometric) arrangement of the web the spider can orientate itself and move about without coming into contact with its own capture threads. The web is regularly renewed, in that the spider simply eats the old web and recycles the valuable building material (proteins).<\/p>\n<p>Silk is also used to construct the egg sacs, which function to protect the offspring. In September and October the female creates numerous egg sacs from yellow coloured woolly silk. The young spiders leave the egg sac after overwintering there and mature into adults by late summer of the following year. This species typically lives for two years.<\/p>\n<p>The garden spider occupies numerous and various habitats, from forest margins and meadows through to our gardens. Thus it should not be difficult during a pleasant stroll to encounter, and admire, their webs \u2014 which are truly a masterwork of nature. Remember how many irritating flies, mosquitoes and other insects this web protects us from, and regard both the garden spider in particular, but also spiders in general, as useful, helpful creatures.<\/p>\n<p>Christoph H\u00f6rweg &amp; Jason Dunlop<\/p>\n<p><\/div>\n<\/p>\n<h4>Contacts<\/h4>\n<p><a class=\"spoiler_link_show\" href=\"javascript:void(0)\" onclick=\"wpSpoilerToggle(document.getElementById('id999933869'), this, '', '')\"><\/a>\n<div class=\"spoiler_div\" id=\"id999933869\" style=\"display:none\"><\/p>\n<h4>Contact for Europe<\/h4>\n<p>Dr. Milan \u0158ez\u00e1\u010d<br \/>\nBiodiversity Lab, Crop Research Institute<br \/>\nDrnovsk\u00e1 507<br \/>\n161 06 Praha 6 \u2013 Ruzyn\u011b<br \/>\nCzech Republic<br \/>\nrezac(a)vurv.cz<\/p>\n<h4>Countries involved<\/h4>\n<p>78 jury members from 21 countries:<br \/>\nAustria, Belgium, Bulgaria, Czech Republic, Denmark, Finland, France, Germany, Great Britain, Hungary, Ireland, Italy, Netherlands, Norway, Poland, Portugal, Slovakia, Slovenia, Spain, Sweden, Switzerland.<\/p>\n<h4>Supporting societies<\/h4>\n<p>ARABEL &#8211; Belgische Arachnologische Vereniging <a href=\"http:\/\/www.arabel.ugent.be\" target=\"_blank\">(link)<\/a><br \/>\nARAGES &#8211; Arachnologische Gesellschaft <a href=\"http:\/\/www.arages.de\" target=\"_blank\">(link)<\/a><br \/>\nBAS &#8211; The British Arachnological Society <a href=\"http:\/\/www.britishspiders.org.uk\" target=\"_blank\">(link)<\/a><br \/>\nESA &#8211; European Society of Arachnology <a href=\"http:\/\/www.european-arachnology.org\" target=\"_blank\">(link)<\/a><br \/>\nGIA &#8211; Grupo Ib\u00e9rico de Aracnolog\u00eda <a href=\"http:\/\/www.sea-entomologia.org\/gia\/\" target=\"_blank\">(link)<\/a><br \/>\nNATURADATA &#8211; Biodiversidade online <a href=\"http:\/\/naturdata.com\" target=\"_blank\">(link)<\/a><br \/>\nSPINED &#8211; European Invertebrate Survey-Nederland\u00a0<a href=\"https:\/\/science.naturalis.nl\/en\/people\/scientists\/peter-van-helsdingen\/\" target=\"_blank\">(link)<\/a><\/p>\n<p><\/div>\n<\/p>\n<h4>Maps and photos<\/h4>\n<p><a class=\"spoiler_link_show\" href=\"javascript:void(0)\" onclick=\"wpSpoilerToggle(document.getElementById('id782459124'), this, '', '')\"><\/a>\n<div class=\"spoiler_div\" id=\"id782459124\" style=\"display:none\"><\/p>\n<h4>Distribution maps<\/h4>\n<p>Great Britain &#8211; <a href=\"http:\/\/srs.britishspiders.org.uk\/portal.php\/p\/Summary\/s\/Araneus+diadematus\" target=\"_blank\">(link)<\/a><br \/>\nEurope &#8211; <a href=\"http:\/\/www.spiderling.de\/arages\/OverviewEurope\/Overview_Europe.php?Art=64\" target=\"_blank\">(link)<\/a><br \/>\nGermany &#8211; <a href=\"http:\/\/www.spiderling.de\/arages\/Verbreitungskarten\/species.php?name=Araneus%20diadematus\" target=\"_blank\">(link)<\/a><br \/>\nBenelux &#8211; <a href=\"http:\/\/www.tuite.nl\/iwg\/Araneae\/SpiBenelux\/?species=Araneus%20diadematus\" target=\"_blank\">(link)<\/a><br \/>\nCzech Republic &#8211; <a href=\"http:\/\/arachnology.cz\/cas\/distribution.aspx?l=en&amp;o=ara&amp;f=Araneidae&amp;s=Araneus%20diadematus&amp;c=gridmap&amp;q=0000&amp;b=elev\" target=\"_blank\">(link)<\/a><\/p>\n<h4>Pictures and photo galleries<\/h4>\n<p>ARAGES &#8211;\u00a0<a href=\"http:\/\/www.spiderling.de\/arages\/Fotogalerie\/species_fg.php?name=Araneus%20diadematus\" target=\"_blank\">(link)<\/a><br \/>\nAnimation and movies of web building &#8211; <a href=\"https:\/\/conservation.unibas.ch\/team\/zschokke\/movie.php?lang=en\" target=\"_blank\">(link)<\/a><br \/>\nWiki Commons &#8211; <a href=\"https:\/\/commons.wikimedia.org\/wiki\/Araneus_diadematus\" target=\"_blank\">(link)<\/a><\/p>\n<p><\/div>\n<\/p>\n<h4>Literature<\/h4>\n<p><a class=\"spoiler_link_show\" href=\"javascript:void(0)\" onclick=\"wpSpoilerToggle(document.getElementById('id127080716'), this, '', '')\"><\/a>\n<div class=\"spoiler_div\" id=\"id127080716\" style=\"display:none\"><\/p>\n<p>&#8211; Bellmann H. (2006): Kosmos-Atlas Spinnentiere Europas \u2013 3. Auflage, Kosmos, Stuttgart, 304 pp.<\/p>\n<p>&#8211; Blick T., Bosmans R., Buchar J., Gajdo\u0161 P., H\u00e4nggi A., van Helsdingen P., Ruzicka V., Starega W. &amp; Thaler K. (2004): Checkliste der Spinnen Mitteleuropas. Checklist of the spiders of Central Europe. (Arachnida: Araneae). Version 1. Dezember 2004 \u2013 (LINK) http:\/\/arages.de\/checklisten\/<\/p>\n<p>&#8211; Foelix R.F. (1992): Biologie der Spinnen \u2013 2. Auflage, Georg Thieme Verlag, Stuttgart, 331pp.<\/p>\n<p>&#8211; H\u00e4nggi A., Stockli E. &amp; Nentwig W. (1995): Lebensr\u00e4ume mitteleurop\u00e4ischer Spinnen. Charakterisierung der Lebensr\u00e4ume der h\u00e4ufigsten Spinnenarten Mitteleuropas und der mit diesen vergesellschafteten Arten \u2013 Miscellanea Faunistica Helvetiae, 4: 459pp.<\/p>\n<p>&#8211; Heimer S. &amp; Nentwig W. (1991): Spinnen Mitteleuropas \u2013 Verlag Paul Parey, Berlin, Hamburg, 543pp.<\/p>\n<p>&#8211; Reichholf J.H. &amp; Steinbach G. (1992): Die grosse Enzyklop\u00e4die der Insekten, Spinnen- und Krebstiere. Band 1 \u2013 Bertelsmann Lexikon Verlag, M\u00fcnchen: 360pp.<\/p>\n<p>&#8211; Sauer F. &amp; Wunderlich J. (1991): Die sch\u00f6nsten Spinnen Europas \u2013 Fauna-Verlag, Karlsfeld, 4. Auflage, 202pp.<\/p>\n<p>&#8211; Steiner E. (2007): Spinnen &#8211; Leben am seidenen Faden \u2013 Nieder\u00f6sterreichisches Landesmuseum, St. P\u00f6lten, Brosch\u00fcre zur gleichnamigen Sonderausstellung, 82 pp.<\/p>\n<p><\/div>\n<\/p>\n<h4>Information in other languages<\/h4>\n<div class=\"su-accordion su-u-trim\"><\/div>\n<div class=\"su-tabs su-tabs-style-default su-tabs-mobile-stack\" data-active=\"1\" data-scroll-offset=\"0\" data-anchor-in-url=\"no\"><div class=\"su-tabs-nav\"><span class=\"\" data-url=\"\" data-target=\"blank\" tabindex=\"0\" role=\"button\">--<\/span><span class=\"\" data-url=\"\" data-target=\"blank\" tabindex=\"0\" role=\"button\">BE<\/span><span class=\"\" data-url=\"\" data-target=\"blank\" tabindex=\"0\" role=\"button\">BG<\/span><span class=\"\" data-url=\"\" data-target=\"blank\" tabindex=\"0\" role=\"button\">DE<\/span><span class=\"\" data-url=\"\" data-target=\"blank\" tabindex=\"0\" role=\"button\">DK<\/span><span class=\"\" data-url=\"\" data-target=\"blank\" tabindex=\"0\" role=\"button\">ES<\/span><span class=\"\" data-url=\"\" data-target=\"blank\" tabindex=\"0\" role=\"button\">FI<\/span><span class=\"\" data-url=\"\" data-target=\"blank\" tabindex=\"0\" role=\"button\">FR<\/span><span class=\"\" data-url=\"\" data-target=\"blank\" tabindex=\"0\" role=\"button\">PG<\/span><span class=\"\" data-url=\"\" data-target=\"blank\" tabindex=\"0\" role=\"button\">PL<\/span><span class=\"\" data-url=\"\" data-target=\"blank\" tabindex=\"0\" role=\"button\">SE<\/span><span class=\"\" data-url=\"\" data-target=\"blank\" tabindex=\"0\" role=\"button\">SL<\/span><\/div><div class=\"su-tabs-panes\"><div class=\"su-tabs-pane su-u-clearfix su-u-trim\" data-title=\"--\"> <div class=\"su-animate\" style=\"opacity:0;-webkit-animation-duration:1s;-webkit-animation-delay:0s;animation-duration:1s;animation-delay:0s;\" data-animation=\"fadeInUp\" data-duration=\"1\" data-delay=\"0\"> <\/div><\/div>\n<div class=\"su-tabs-pane su-u-clearfix su-u-trim\" data-title=\"BE\"> <div class=\"su-animate\" style=\"opacity:0;-webkit-animation-duration:1s;-webkit-animation-delay:0s;animation-duration:1s;animation-delay:0s;\" data-animation=\"fadeInUp\" data-duration=\"1\" data-delay=\"0\"><p><h4>De Europese spin van het jaar 2010<\/h4>\r\nDe Kruisspin \u2013 <em>Araneus diadematus<\/em> Clerck, 1757\r\n\r\nDe Kruisspin is \u00e9\u00e9n van de best gekende spinnen. Dat blijkt onder andere uit het aantal hits op de search engine \u2018Google\u2019. Via <a href=\"http:\/\/www.google.be\/\" target=\"_blank\">http:\/\/www.google.be<\/a> vonden we op 27.11.2009 132.000 hits voor de Nederlandse naam \u2018Kruisspin\u2019 en 51.600 voor de wetenschappelijke naam <i>Araneus diadematus<\/i> (lat. <i>Araneus<\/i> = spin, <i>diadematus<\/i> = getooid met een hoofdband of diadeem).\r\n\r\nKruisspinnen behoren tot de familie van de wielwebspinnen (Araneidae). Die telt wereldwijd ongeveer 3,000 soorten waarvan er een vijftigtal in Midden-Europa leven. Daaronder bevinden zich matig grote tot grote spinnen (vrouwtjes 10-18 mm, mannetjes 5-9 mm) met sterk bestekelde poten. De spinnen zwerven meestal niet ver en bouwen het typische wielweb met niet-kleverige spaakdraden en een kleverige spiraaldraad waaraan vooral vliegende insecten blijven kleven. Andere leden van de familie van de wielwebspinnen zijn onder andere de Viervlekwielwebspin (<i>Araneus quadratus<\/i>), de Marmerspin (<i>Araneus marmoreus<\/i>), de Brugspin (<i>Larinioides sclopetarius<\/i>) en de Wesp- of Tijgerspin (<i>Argiope bruennichi<\/i>).\r\n\r\nDe Kruisspin zelf draagt een karakteristieke witte kruistekening op haar achterlijf. Daaraan dankt ze haar naam en het zorgde er zelfs voor dat de spin tijdens de middeleeuwen lang vereerd werd door Christenen. Er bestaat zelfs een Christelijk sprookje over een spin die haar web weefde in de doornenkroon van de gekruisigde Jezus en op die manier de lastige vliegen wegving. De spin werd hiervoor door God beloond met een witte kruistekening op de rug. Zo ontstond dus de Kruisspin.\r\nDit kenmerkende patroon wordt gevormd door vijf witte vlekken (vier langwerpige en \u00e9\u00e9n ronde in het midden) die soms in mekaar overvloeien. De witte kleur heeft het te danken aan een afvalsstof, guanine genaamd, die opgeslagen wordt vlak onder de huid op deze plaatsen.\r\nHet achterlijf vertoont verder nog een bladvormige tekening en is het breedst aan het voorste derde deel, waardoor het een eerder driehoekige vorm heeft. Daarmee onderscheidt ze zich ondermeer van verwante soorten als de genoemde Viervlekwielwebspin en de Marmerspin, die het breedste punt in het midden van hun achterlijf (abdomen) hebben, dat daardoor dus een meer ronde vorm krijgt.\r\nDe soort is variabel van kleur en kan van geel over roodachtig tot verschillende bruintinten hebben. De mannetjes bereiken ee lichaamslengte (poten niet meegerekend) van 5 tot 10 mm. Vrouwtjes zijn een stuk groter en meten tussen 12 en 17 mm.\r\n\r\nDe Kruisspin bouwt haar grote wielweb meestal dicht bij de grond of in de lagere takken van bomen en struiken. Anders dan andere <i>Araneus<\/i>-soorten brengt <i>Araneus diadematus<\/i> meestal de dag door in het centrum van haar web. Als ze een schuilplaats heeft, bevindt die zich meestal in de directe nabijheid van het web.\r\n\r\nWielwebben zijn de best gekende webtypes, waarbij een kleine hoeveelheid spinnenzijde een grote vangoppervlakte kan bestrijken. De constructie vergt slechts een aantal contactpunten en is toch veilig en flexibel tegelijkertijd. De signalen van een spartelend insect worden doorgeseind naar het middelpunt van het web (of de schuilplaats, afhankelijk van waar de spin zich bevindt). Dankzij het vernuftige geometrische ontwerp van het web, kan de spin zich perfect ori\u00ebnteren en zich verplaatsen zonder verstrikt te raken in haar eigen kleverige vangdraden. Het web wordt geregeld vernieuwd doordat de spin simpelweg het oude exemplaar opeet en daarbij de waardevolle \"bouwstenen\" (prote\u00efnen) recycleert.\r\n\r\nNog een ander type draad wordt geproduceerd bij het maken van de eicocon. Die heeft de functie om de nakomelingen te beschermen. In september en oktober cre\u00ebren de vrouwtjes verschillende eicocons met gele, wollige zijde. De jonge spinnetjes verlaten de cocon in de lente en blijven dan nog enkele dagen samen, waarbij ze de typische gele \"spinnenbollen\" vormen. Volwassen exemplaren verschijnen tegen het einde van de zomer. Een Kruisspin kan tot twee jaar oud worden.\r\n\r\nKruisspinnen zijn te vinden in heel verschillende biotopen, van bosranden tot grasland en natuurlijk in onze tuinen. Het kan dus niet moeilijk zijn om hun webben -die werkelijk meesterwerken van de natuur zijn- op te merken en te bewonderen tijdens een aangename wandeling. Denk eraan van hoeveel irritante en onhygi\u00ebnische vliegen, muggen en andere insecten dit web ons bespaart en bekijk de Kruisspin, maar evengoed spinnen in het algemeen, dus gerust als nuttige dieren.\r\n\r\nChristoph H\u00f6rweg &amp; Koen Van Keer\r\n<h4>Contact Belgi\u00eb<\/h4>\r\nKoen Van Keer, secretaris Belgische Arachnologische Vereniging ARABEL vzw\r\nkoenvankeer(a)telenet.be<\/p> <\/div> <\/div>\n<div class=\"su-tabs-pane su-u-clearfix su-u-trim\" data-title=\"BG\"> <div class=\"su-animate\" style=\"opacity:0;-webkit-animation-duration:1s;-webkit-animation-delay:0s;animation-duration:1s;animation-delay:0s;\" data-animation=\"fadeInUp\" data-duration=\"1\" data-delay=\"0\"><p><h4>\u0415\u0432\u0440\u043e\u043f\u0435\u0439\u0441\u043a\u0438\u044f\u0442 \u043f\u0430\u044f\u043a 2010<\/h4>\r\n\u0433\u0440\u0430\u0434\u0438\u043d\u0441\u043a\u0438 \u043f\u0430\u044f\u043a (\u043a\u0440\u044a\u0441\u0442\u043e\u043d\u043e\u0441\u0435\u0446) \u2013 <em>Araneus diadematus<\/em> Clerck, 1757\r\n\r\n\u0422\u043e\u0432\u0430 \u0435 \u0435\u0434\u0438\u043d \u043e\u0442 \u043d\u0430\u0439-\u0438\u0437\u0432\u0435\u0441\u0442\u043d\u0438\u0442\u0435 \u043f\u0430\u044f\u0446\u0438: \u0433\u0440\u0430\u0434\u0438\u043d\u0441\u043a\u0438\u044f\u0442 \u043f\u0430\u044f\u043a\u044a\u0442 (\u043a\u0440\u044a\u0441\u0442\u043e\u043d\u043e\u0441\u0435\u0446). \u0422\u043e\u0432\u0430 \u0441\u0435 \u0432\u0438\u0436\u0434\u0430 \u0434\u043e\u0431\u0440\u0435 \u043e\u0442 \u043c\u043d\u043e\u0433\u043e\u0431\u0440\u043e\u0439\u043d\u0438\u0442\u0435 \u043f\u043e\u043f\u0430\u0434\u0435\u043d\u0438\u044f \u043f\u0440\u0438 \u043f\u043e\u043b\u0437\u0432\u0430\u043d\u0435\u0442\u043e \u043d\u0430 \u0442\u044a\u0440\u0441\u0430\u0447\u043a\u0430\u0442\u0430\u00a0 \u2018\u0413\u0443\u0433\u044a\u043b\u2019. \u041f\u0440\u0438 \u043f\u043e\u043b\u0437\u0432\u0430\u043d\u0435 \u043d\u0430 <a href=\"http:\/\/www.european-arachnology.org\/esy\/esy10\/www.google.at\" target=\"_blank\">www.google.at<\/a>, \u043d\u0430 14.11.2009, \u0431\u044f\u0445\u0430 \u043e\u0442\u0447\u0435\u0442\u0435\u043d\u0438 166,000 \u043f\u043e\u043f\u0430\u0434\u0435\u043d\u0438\u044f \u0437\u0430 \u0433\u0435\u0440\u043c\u0430\u043d\u0441\u043a\u043e\u0442\u043e \u0438\u043c\u0435\u00a0 \u2018\u0413\u0440\u0430\u0434\u0438\u043d\u0441\u043a\u0438 \u043a\u0440\u044a\u0441\u0442\u043e\u043d\u043e\u0441\u0435\u043d \u043f\u0430\u044f\u043a\u2019 \u0438 57,100 \u0437\u0430 \u043d\u0430\u0443\u0447\u043d\u043e\u0442\u043e \u0438\u043c\u0435 <i>Araneus diadematus<\/i> (lat. Araneus = \u043f\u0430\u044f\u043ar, diadematus = \u0433\u043b\u0430\u0432\u043e\u0432\u0430\u0442\u0430 \u0447\u0430\u0441\u0442 \u0443\u043a\u0440\u0430\u0441\u0435\u043d\u0430 \u0441 \u0445\u0430\u0440\u0430\u043a\u0442\u0435\u0440\u043d\u0430 \u043b\u0438\u043d\u0438\u044f \u043a\u0430\u0442\u043e \u0434\u0438\u0430\u0434\u0435\u043c\u0430).\r\n\r\n\u041f\u0430\u044f\u043a\u044a\u0442 \u043a\u0440\u044a\u0441\u0442\u043e\u043d\u043e\u0441\u0435\u0446 (\u0433\u0440\u0430\u0434\u0438\u043d\u0441\u043a\u0438 \u043f\u0430\u044f\u043a) \u043f\u0440\u0438\u043d\u0430\u0434\u043b\u0435\u0436\u0438 \u043a\u044a\u043c \u0441\u0435\u043c\u0435\u0439\u0441\u0442\u0432\u043e\u0442\u043e \u043d\u0430 \u043a\u0440\u044a\u0433\u043e\u0432\u0438\u0442\u0435 \u0442\u044a\u043a\u0430\u0447\u0438 (Araneidae). \u0412 \u0441\u0432\u0435\u0442\u0430 \u0441\u0430 \u0438\u0437\u0432\u0435\u0441\u0442\u043d\u0438 \u043e\u043a\u043e\u043b\u043e 3,000 \u0432\u0438\u0434\u0430, 50 \u043e\u0442 \u043a\u043e\u0438\u0442\u043e \u043e\u0431\u0438\u0442\u0430\u0432\u0430\u0442 \u0438 \u0421\u0440\u0435\u0434\u043d\u0430 \u0415\u0432\u0440\u043e\u043f\u0430. \u0422\u0435 \u043e\u0431\u0445\u0432\u0430\u0449\u0430\u0442 \u043e\u0442 \u0441\u0440\u0435\u0434\u043d\u043e \u0433\u043e\u043b\u0435\u043c\u0438 \u0434\u043e \u0435\u0434\u0440\u0438 \u0432\u0438\u0434\u043e\u0432\u0435 (\u0436\u0435\u043d\u0441\u043a\u0438 10-18 mm, \u043c\u044a\u0436\u043a\u0438 5-9 mm) \u0441 \u0434\u043e\u0431\u0440\u0435 \u043e\u0448\u0438\u043f\u0435\u043d\u0438 \u043a\u0440\u0430\u043a\u0430. \u041d\u0435 \u0441\u0430 \u0441\u043a\u0438\u0442\u043d\u0438\u0446\u0438, \u0441\u0442\u0440\u043e\u044f\u0442 \u0445\u0430\u0440\u0430\u043a\u0442\u0435\u0440\u043d\u0438 \u043a\u0440\u044a\u0433\u043e\u0432\u0438 \u043c\u0440\u0435\u0436\u0438 \u0441\u043d\u0430\u0431\u0434\u0435\u043d\u0438 \u0441 \u043b\u043e\u0432\u043d\u0438 \u043b\u0435\u043f\u043b\u0438\u0432\u0438 \u0441\u043f\u0438\u0440\u0430\u043b\u043d\u0438 \u043d\u0438\u0448\u043a\u0438. \u0418\u043c\u0435\u043d\u0430\u0442\u0430 \u043d\u0430 \u043d\u044f\u043a\u043e\u0438 \u0432\u0438\u0434\u043e\u0432\u0435 \u043e\u0442 \u0441\u0435\u043c\u0435\u0439\u0441\u0442\u0432\u043e\u0442\u043e \u043e\u0442\u0440\u0430\u0437\u044f\u0432\u0430\u0442 \u0441\u044a\u043e\u0442\u0432\u0435\u0442\u043d\u0430\u0442\u0430 \u0445\u0430\u0440\u0430\u043a\u0442\u0435\u0440\u043d\u0430 \u043e\u043a\u0440\u0430\u0441\u043a\u0430 \u0438\u043b\u0438 \u0443\u0441\u0442\u0440\u043e\u0439\u0441\u0442\u0432\u043e \u043d\u0430 \u0442\u044f\u043b\u043e\u0442\u043e: \u043a\u0432\u0430\u0434\u0440\u0430\u0442\u0435\u043d \u043f\u0430\u044f\u043a (<i>Araneus quadratus<\/i>), \u043c\u0440\u0430\u043c\u043e\u0440\u0435\u043d \u043f\u0430\u044f\u043a (<i>Araneus marmoreus<\/i>), \u043a\u0430\u043a\u0442\u043e \u0438 \u043c\u043e\u0441\u0442\u043e\u0432 \u043f\u0430\u044f\u043a (<i>Larinioides sclopetarius<\/i>).\r\n\r\n\u0413\u0440\u0430\u0434\u0438\u043d\u0441\u043a\u0438\u044f\u0442 \u043f\u0430\u044f\u043a \u043d\u043e\u0441\u0438 \u043d\u0430 \u0433\u044a\u0440\u0431\u0430 \u0441\u0438 \u0445\u0430\u0440\u0430\u043a\u0442\u0435\u0440\u043d\u0430 \u0444\u0438\u0433\u0443\u0440\u0430 \u043f\u043e\u0434\u043e\u0431\u043d\u0430 \u043d\u0430 \u043a\u0440\u044a\u0441\u0442, \u043a\u043e\u0435\u0442\u043e \u0432\u043e\u0434\u0438 \u0434\u043e \u0430\u043b\u0442\u0435\u0440\u043d\u0430\u0442\u0438\u0432\u043d\u043e\u0442\u043e \u0438\u043c\u0435 \u2018\u043f\u0430\u044f\u043a \u043a\u0440\u044a\u0441\u0442\u043e\u043d\u043e\u0441\u0435\u0446\u2019. \u0424\u0438\u0433\u0443\u0440\u0430\u0442\u0430 \u0435 \u0444\u043e\u0440\u043c\u0438\u0440\u0430\u043d\u0430 \u043e\u0442 \u043f\u0435\u0442 \u0431\u0435\u043b\u0438 \u043f\u0435\u0442\u043d\u0430 (\u0447\u0435\u0442\u0438\u0440\u0438 \u0443\u0434\u044a\u043b\u0436\u0435\u043d\u0438 \u0438 \u0435\u0434\u043d\u043e \u043a\u0440\u044a\u0433\u043b\u043e \u0432 \u0441\u0440\u0435\u0434\u0430\u0442\u0430), \u043f\u043e\u043d\u044f\u043a\u043e\u0433\u0430 \u043f\u0440\u0435\u043b\u0438\u0432\u0430\u0449\u0438 \u0441\u0435 \u0435\u0434\u043d\u043e \u0432 \u0434\u0440\u0443\u0433\u043e \u2013 \u043a\u0430\u0442\u043e \u0440\u0435\u0437\u0443\u043b\u0442\u0430\u0442 \u043e\u0442 \u043e\u0442\u043b\u0430\u0433\u0430\u043d\u0435\u0442\u043e \u043d\u0430 \u0435\u043a\u0441\u043a\u0440\u0435\u0442\u043e\u0440\u043d\u0438\u044f \u043f\u0440\u043e\u0434\u0443\u043a\u0442 \u0433\u0443\u0430\u043d\u0438\u043d, \u043d\u0430\u0442\u0440\u0443\u043f\u0432\u0430\u0449 \u0441\u0435 \u043f\u043e\u0434 \u043a\u043e\u0436\u0430\u0442\u0430 \u043d\u0430 \u0442\u043e\u0432\u0430 \u043c\u044f\u0441\u0442\u043e.\r\n\r\n\u041d\u0430 \u043a\u043e\u0440\u0435\u043c\u0447\u0435\u0442\u043e \u0438\u043c\u0430 \u0438 \u043c\u043d\u043e\u0436\u0435\u0441\u0442\u0432\u043e \u043b\u0438\u0441\u0442\u043e\u043f\u043e\u0434\u043e\u0431\u043d\u0438 \u0448\u0430\u0440\u043a\u0438. \u041f\u0440\u0435\u0434\u043d\u0430\u0442\u0430 \u0447\u0430\u0441\u0442 \u043d\u0430 \u043a\u043e\u0440\u0435\u043c\u0447\u0435\u0442\u043e \u0435 \u0440\u0430\u0437\u0448\u0438\u0440\u0435\u043d\u0430, \u0442\u0430\u043a\u0430 \u0447\u0435 \u0444\u043e\u0440\u043c\u0430\u0442\u0430 \u043c\u0443 \u0441\u0442\u0430\u0432\u0430 \u043f\u043e\u0432\u0435\u0447\u0435 \u0438\u043b\u0438 \u043f\u043e-\u043c\u0430\u043b\u043a\u043e \u0442\u0440\u0438\u044a\u0433\u044a\u043b\u043d\u0430, \u0434\u043e\u043a\u0430\u0442\u043e \u043f\u0440\u0438 \u043d\u044f\u043a\u043e\u0438 \u0432\u0438\u0434\u043e\u0432\u0435, \u043a\u0430\u0442\u043e <i>A. quadratus<\/i> \u0438\u043b\u0438 <i>A. mamoreus<\/i>\u043d\u0430\u0439-\u0448\u0438\u0440\u043e\u043a\u0430\u0442\u0430 \u0447\u0430\u0441\u0442 \u0435 \u0432 \u0441\u0440\u0435\u0434\u0430\u0442\u0430, \u043a\u043e\u0435\u0442\u043e \u043f\u0440\u0430\u0432\u0438 \u043a\u043e\u0440\u0435\u043c\u0447\u0435\u0442\u043e \u0434\u0430 \u0438\u0437\u0433\u043b\u0435\u0436\u0434\u0430 \u043f\u043e-\u043a\u0440\u044a\u0433\u043b\u043e.\r\n\u041e\u0446\u0432\u0435\u0442\u044f\u0432\u0430\u043d\u0435\u0442\u043e \u0432\u0430\u0440\u0438\u0440\u0430 \u043c\u043d\u043e\u0433\u043e \u043e\u0442 \u0436\u044a\u043b\u0442\u043e \u043f\u0440\u0435\u0437 \u0432\u0441\u0438\u0447\u043a\u0438 \u043d\u044e\u0430\u043d\u0441\u0438 \u043d\u0430 \u043a\u0430\u0444\u044f\u0432\u043e\u0442\u043e \u0434\u043e \u0447\u0435\u0440\u0432\u0435\u043d\u0438\u043a\u0430\u0432\u043e. \u041c\u044a\u0436\u043a\u0438\u044f\u0442 \u0434\u043e\u0441\u0442\u0438\u0433\u0430 \u0434\u044a\u043b\u0436\u0438\u043d\u0430 \u043d\u0430 \u0442\u044f\u043b\u043e\u0442\u043e \u0441\u0438 5-10 mm, \u0436\u0435\u043d\u0441\u043a\u0430\u0442\u0430 12-17 mm.\r\n\r\n\u0413\u0440\u0430\u0434\u0438\u043d\u0441\u043a\u0438\u044f\u0442 \u043f\u0430\u044f\u043a \u043e\u0431\u0438\u043a\u043d\u043e\u0432\u0435\u043d\u043e \u0441\u0442\u0440\u043e\u0438 \u0441\u0432\u043e\u044f\u0442\u0430 \u0433\u043e\u043b\u044f\u043c\u0430, \u043e\u0440\u0431\u0438\u0442\u0430\u043b\u043d\u0430 \u043c\u0440\u0435\u0436\u0430 \u0431\u043b\u0438\u0437\u043e \u0434\u043e \u0437\u0435\u043c\u044f\u0442\u0430 \u0438\u043b\u0438 \u043f\u043e \u043d\u0438\u0441\u043a\u0438\u0442\u0435 \u043a\u043b\u043e\u043d\u043a\u0438 \u043d\u0430 \u0445\u0440\u0430\u0441\u0442\u0438 \u0438 \u0434\u044a\u0440\u0432\u0435\u0442\u0430. \u041a\u0430\u0442\u043e \u043f\u043e\u0432\u0435\u0447\u0435\u0442\u043e <i>Araneus<\/i> \u0432\u0438\u0434\u043e\u0432\u0435, <i>A. diadematus<\/i> \u043f\u0440\u0435\u043a\u0430\u0440\u0432\u0430 \u0446\u0435\u043b\u0438\u044f \u0434\u0435\u043d \u0432\u044a\u0440\u0445\u0443 \u0446\u0435\u043d\u0442\u044a\u0440\u0430 \u043d\u0430 \u043c\u0440\u0435\u0436\u0430\u0442\u0430. \u0420\u044f\u0434\u043a\u043e \u044f \u043d\u0430\u043f\u0443\u0441\u043a\u0430, \u043a\u0430\u0442\u043e \u043e\u0441\u0442\u0430\u0432\u0430 \u0432 \u043d\u0435\u043f\u043e\u0441\u0440\u0435\u0434\u0441\u0442\u0432\u0435\u043d\u0430 \u0431\u043b\u0438\u0437\u043e\u0441\u0442.\r\n\r\n\u041a\u0440\u044a\u0433\u043e\u0432\u0438\u0442\u0435 \u043c\u0440\u0435\u0436\u0438 \u0441\u0430 \u043d\u0430\u0439-\u0434\u043e\u0431\u0440\u0435 \u043f\u043e\u0437\u043d\u0430\u0442\u0438\u0442\u0435 \u0442\u0438\u043f\u043e\u0432\u0435 \u043f\u0430\u044f\u0436\u0438\u043d\u0438, \u043e\u0441\u0438\u0433\u0443\u0440\u044f\u0432\u0430\u0449\u0438 \u0433\u043e\u043b\u044f\u043c\u0430 \u043b\u043e\u0432\u043d\u0430 \u043f\u043b\u043e\u0449. \u041a\u043e\u043d\u0441\u0442\u0440\u0443\u043a\u0446\u0438\u044f \u0444\u0438\u043a\u0441\u0438\u0440\u0430\u043d\u0430 \u0441\u0430\u043c\u043e \u0432 \u043d\u044f\u043a\u043e\u043b\u043a\u043e \u0442\u043e\u0447\u043a\u0438, \u043d\u043e \u043c\u043d\u043e\u0433\u043e \u0433\u044a\u0432\u043a\u0430\u0432\u0430 \u0438 \u0441\u0442\u0430\u0431\u0438\u043b\u043d\u0430 \u0432 \u0441\u044a\u0449\u043e\u0442\u043e \u0432\u0440\u0435\u043c\u0435. \u0421\u0438\u0433\u043d\u0430\u043b\u0438\u0442\u0435 \u043e\u0442 \u0445\u0432\u0430\u043d\u0430\u0442\u043e\u0442\u043e \u0432 \u043c\u0440\u0435\u0436\u0430\u0442\u0430 \u043d\u0430\u0441\u0435\u043a\u043e\u043c\u043e \u0441\u0435 \u043f\u0440\u0435\u0434\u0430\u0432\u0430\u0442 \u0432 \u0446\u0435\u043d\u0442\u044a\u0440\u0430 (\u0438\u043b\u0438 \u0442\u0430\u043c, \u043a\u044a\u0434\u0435\u0442\u043e \u0441\u0435 \u043d\u0430\u043c\u0438\u0440\u0430 \u043f\u0430\u044f\u043a\u044a\u0442 \u0432 \u043c\u043e\u043c\u0435\u043d\u0442\u0430). \u0411\u043b\u0430\u0433\u043e\u0434\u0430\u0440\u0435\u043d\u0438\u0435 \u043d\u0430 \u0441\u043f\u0435\u0446\u0438\u0430\u043b\u043d\u0430\u0442\u0430 (\u0433\u0435\u043e\u043c\u0435\u0442\u0440\u0438\u0447\u043d\u0430) \u043a\u043e\u043d\u0441\u0442\u0440\u0443\u043a\u0446\u0438\u044f \u043d\u0430 \u043c\u0440\u0435\u0436\u0430\u0442\u0430 \u043f\u0430\u044f\u043a\u044a\u0442 \u043c\u043e\u0436\u0435 \u0434\u0430 \u0441\u0435 \u043e\u0440\u0438\u0435\u043d\u0442\u0438\u0440\u0430 \u0438 \u0434\u0430 \u0441\u0435 \u0434\u0432\u0438\u0436\u0438, \u0431\u0435\u0437 \u0434\u0430 \u0432\u043b\u0438\u0437\u0430 \u0432 \u043a\u043e\u043d\u0442\u0430\u043a\u0442 \u0441 \u043b\u043e\u0432\u043d\u0438\u0442\u0435 \u043d\u0438\u0448\u043a\u0438. \u041c\u0440\u0435\u0436\u0430\u0442\u0430 \u0441\u0435 \u043f\u043e\u0434\u043d\u043e\u0432\u044f\u0432\u0430 \u043f\u0435\u0440\u0438\u043e\u0434\u0438\u0447\u043d\u043e, \u043f\u0430\u044f\u043a\u044a\u0442 \u0438\u0437\u044f\u0436\u0434\u0430 \u0441\u0442\u0430\u0440\u0438\u044f \u043c\u0430\u0442\u0435\u0440\u0438\u0430\u043b \u0438 \u0442\u0430\u043a\u0430 \u0440\u0435\u0446\u0438\u043a\u043b\u0438\u0440\u0430 \u0446\u0435\u043d\u043d\u0438\u0442\u0435 \u2018\u0441\u0442\u0440\u043e\u0438\u0442\u0435\u043b\u043d\u0438 \u0435\u043b\u0435\u043c\u0435\u043d\u0442\u0438\u2019 (\u043f\u0440\u043e\u0442\u0435\u0438\u043d\u0438\u0442\u0435).\r\n\r\n\u0417\u0430 \u0438\u0437\u0433\u0440\u0430\u0436\u0434\u0430\u043d\u0435\u0442\u043e \u043d\u0430 \u044f\u0439\u0447\u0435\u043d\u0438\u044f \u043f\u0430\u0448\u043a\u0443\u043b\u0430 \u0441\u0435 \u0438\u0437\u043f\u043e\u043b\u0437\u0432\u0430 \u0434\u0440\u0443\u0433 \u0442\u0438\u043f \u043f\u0430\u044f\u0436\u0438\u043d\u043d\u0430 \u043d\u0438\u0448\u043a\u0430, \u043a\u043e\u044f\u0442\u043e \u0442\u0440\u044f\u0431\u0432\u0430 \u0434\u0430 \u043e\u0441\u0438\u0433\u0443\u0440\u0438 \u043f\u0440\u0435\u0437\u0438\u043c\u0443\u0432\u0430\u043d\u0435\u0442\u043e. \u041f\u0440\u0435\u0437 \u0421\u0435\u043f\u0442\u0435\u043c\u0432\u0440\u0438 \u0438\u043b\u0438 \u041e\u043a\u0442\u043e\u043c\u0432\u0440\u0438 \u0436\u0435\u043d\u0441\u043a\u0430\u0442\u0430 \u0441\u044a\u0437\u0434\u0430\u0432\u0430 \u043d\u044f\u043a\u043e\u043b\u043a\u043e \u044f\u0439\u0447\u0435\u043d\u0438 \u043f\u0430\u0448\u043a\u0443\u043b\u0430 \u043e\u0442 \u0436\u044a\u043b\u0442\u043e \u043e\u0446\u0432\u0435\u0442\u0435\u043d\u0430 \u043f\u0430\u044f\u0436\u0438\u043d\u043d\u0430 \u043d\u0438\u0448\u043a\u0430. \u041c\u043b\u0430\u0434\u0438\u0442\u0435 \u043f\u0430\u044f\u0447\u0435\u0442\u0430 \u043d\u0430\u043f\u0443\u0441\u043a\u0430\u0442 \u043f\u0430\u0448\u043a\u0443\u043b\u0430 \u043d\u0430 \u043f\u0440\u043e\u043b\u0435\u0442, \u043d\u043e \u0441\u0442\u0430\u0432\u0430\u0442 \u0432\u044a\u0437\u0440\u0430\u0441\u0442\u043d\u0438 \u043d\u0430 \u043a\u0440\u0430\u044f \u043d\u0430 \u043b\u044f\u0442\u043e\u0442\u043e. \u0412\u0438\u0434\u044a\u0442 \u0436\u0438\u0432\u0435\u0435 \u043e\u0431\u0438\u043a\u043d\u043e\u0432\u0435\u043d\u043e \u0434\u0432\u0435 \u0433\u043e\u0434\u0438\u043d\u0438.\r\n\r\n\u0413\u0440\u0430\u0434\u0438\u043d\u0441\u043a\u0438\u044f\u0442 \u043f\u0430\u044f\u043a \u0435 \u0440\u0430\u0437\u043f\u0440\u043e\u0441\u0442\u0440\u0430\u043d\u0435\u043d \u043f\u043e\u0432\u0441\u0435\u043c\u0435\u0441\u0442\u043d\u043e, \u043a\u0430\u0442\u043e \u043e\u0431\u0438\u0442\u0430\u0432\u0430 \u0440\u0430\u0437\u043b\u0438\u0447\u043d\u0438 \u0445\u0430\u0431\u0438\u0442\u0430\u0442\u0438, \u043e\u0442 \u043e\u043a\u0440\u0430\u0439\u043d\u0438\u043d\u0438\u043d\u0438\u0442\u0435 \u043d\u0430 \u0433\u043e\u0440\u0430\u0442\u0430 \u043f\u0440\u0435\u0437 \u043b\u0438\u0432\u0430\u0434\u0438\u0442\u0435 \u0434\u043e \u043d\u0430\u0448\u0430\u0442\u0430 \u0433\u0440\u0430\u0434\u0438\u043d\u0430. \u041f\u043e \u0432\u0440\u0435\u043c\u0435 \u043d\u0430 \u043d\u0430\u0448\u0430\u0442\u0430 \u0440\u0430\u0437\u0445\u043e\u0434\u043a\u0430 \u043d\u0435 \u0435 \u0442\u0440\u0443\u0434\u043d\u043e \u0434\u0430 \u0437\u0430\u0431\u0435\u043b\u0435\u0436\u0438\u043c \u0438 \u0441\u0435 \u0432\u044a\u0437\u0445\u0438\u0442\u0438\u043c \u043d\u0430 \u043d\u0435\u0433\u043e\u0432\u0438\u0442\u0435 \u043c\u0440\u0435\u0436\u0438, \u043a\u043e\u0438\u0442\u043e \u0441\u0430 \u0438\u0441\u0442\u0438\u043d\u0441\u043a\u0438 \u0448\u0435\u0434\u044c\u043e\u0432\u0440\u0438 \u043d\u0430 \u043f\u0440\u0438\u0440\u043e\u0434\u0430\u0442\u0430. \u0422\u043e\u0439 \u043d\u0438 \u043f\u0440\u0435\u0434\u043f\u0430\u0437\u0432\u0430 \u043e\u0442 \u043c\u043d\u043e\u0436\u0435\u0441\u0442\u0432\u043e \u043d\u0435\u043f\u0440\u0438\u044f\u0442\u043d\u0438 \u043d\u0430\u0441\u0435\u043a\u043e\u043c\u0438 \u043f\u043e\u043f\u0430\u0434\u0430\u0449\u0438 \u0432 \u043c\u0440\u0435\u0436\u0438 \u043c\u0443, \u0442\u0430\u043a\u0430 \u0447\u0435 \u043f\u0430\u044f\u0446\u0438\u0442\u0435 \u0432 \u043d\u0430\u0448\u0430\u0442\u0430 \u0433\u0440\u0430\u0434\u0438\u043d\u0430 \u0438 \u043f\u0430\u044f\u0446\u0438\u0442\u0435 \u043a\u0430\u0442\u043e \u0446\u044f\u043b\u043e, \u0442\u0440\u044f\u0431\u0432\u0430 \u0434\u0430 \u0431\u044a\u0434\u0430\u0442 \u0440\u0430\u0437\u0433\u043b\u0435\u0436\u0434\u0430\u043d\u0438 \u043a\u0430\u0442\u043e \u0443\u043d\u0438\u043a\u0430\u043b\u043d\u0438 \u0438 \u043f\u043e\u043b\u0435\u0437\u043d\u0438 \u0438 \u043f\u0440\u0438\u0440\u043e\u0434\u043d\u0438 \u0441\u044a\u0449\u0435\u0441\u0442\u0432\u0430.\r\n\r\n\u041a\u0440\u0438\u0441\u0442\u043e\u0444 \u0425\u044c\u043e\u0440\u0432\u0435\u0433 &amp;\u00a0\u0425\u0440\u0438\u0441\u0442\u043e \u0414\u0435\u043b\u0447\u0435\u0432\r\n<h4>\u041a\u043e\u043d\u0442\u0430\u043a\u0442\u0438 \u0411\u044a\u043b\u0433\u0430\u0440\u0438\u044f<\/h4>\r\n\u0414-\u0440 \u0425\u0440\u0438\u0441\u0442\u043e \u0414\u0435\u043b\u0447\u0435\u0432, \u0418\u043d\u0441\u0442\u0438\u0442\u0443\u0442 \u043f\u043e \u0437\u043e\u043e\u043b\u043e\u0433\u0438\u044f \u2013 \u0411\u0410\u041d, \u0431\u0443\u043b. \u0426\u0430\u0440 \u041e\u0441\u0432\u043e\u0431\u043e\u0434\u0438\u0442\u0435\u043b 1, 1000 \u0421\u043e\u0444\u0438\u044f, \u0435\u043b.\r\ncdeltshev(a)institutezoology.com<\/p> <\/div> <\/div>\n<div class=\"su-tabs-pane su-u-clearfix su-u-trim\" data-title=\"DE\"> <div class=\"su-animate\" style=\"opacity:0;-webkit-animation-duration:1s;-webkit-animation-delay:0s;animation-duration:1s;animation-delay:0s;\" data-animation=\"fadeInUp\" data-duration=\"1\" data-delay=\"0\"><p><h4>Europ\u00e4ische Spinne des Jahres 2010<\/h4>\r\nDie Kreuzspinne \u2013 <em>Araneus diadematus<\/em> Clerck, 1757\r\n\r\nSie z\u00e4hlt wohl zu den bekanntesten Spinnen \u00fcberhaupt: die Gartenkreuzspinne. Dies belegen auch die Hits in der Suchmaschine \u201eGoogle\u201c: Es sind (zumindest auf <a href=\"http:\/\/www.google.at\/\" target=\"_blank\">www.google.at<\/a>, Stand 14.11.2009) ungef\u00e4hr 166.000 f\u00fcr den deutschen Namen Gartenkreuzspinne bzw. 57.100 f\u00fcr die wissenschaftliche Bezeichnung <i>Araneus diadematus<\/i> (lat. <i>Araneus<\/i> = Spinne,<i>diadematus<\/i> = mit einer Kopfbinde geschm\u00fcckt).\r\n\r\nDie Gartenkreuzspinne geh\u00f6rt zu der Familie der Radnetzspinnen (Araneidae), die weltweit mit knapp 3.000 Arten, in Mitteleuropa mit ungef\u00e4hr 50 Arten, vertreten ist. Dazu z\u00e4hlen mittelgro\u00dfe bis gro\u00dfe Arten (Weibchen 10-18 mm, M\u00e4nnchen 5-9 mm) mit stark bestachelten Beinen. Die ortstreuen Spinnen bauen typische Radnetze mit einer Klebfadenspirale als Fangfaden.\r\nWeitere bekannte Vertreter sind die Vierfleck-Kreuzspinne <i>Araneus quadratus<\/i>, die Marmorierte Kreuzspinne <i>Araneus marmoreus<\/i> oder auch die Br\u00fcckenkreuzspinne <i>Larinioides sclopetarius<\/i>.\r\n\r\nDie Gartenkreuzspinne weist immer die charakteristische namengebende Kreuzzeichnung am Hinterleib auf. Dieses Muster setzt sich aus 5 wei\u00dfen Flecken (4 l\u00e4nglichen und 1 rundlichen, in der Mitte liegenden) zusammen \u2013 teilweise mit flie\u00dfenden \u00dcberg\u00e4ngen \u2013 und beruht auf dem Durchschimmern oberfl\u00e4chennaher Ablagerungen von Guanin, einem Stoffwechsel-Endprodukt.\r\nMeist findet sich auf dem R\u00fccken des Hinterleibs auch noch eine mehr oder weniger deutliche Blattzeichnung, die oft seitlich begrenzt ist. Der Hinterk\u00f6rper ist im vorderen Drittel am breitesten (dadurch erscheint der Vorderrand etwas eckig) im Gegensatz zu \u00e4hnlichen Arten wie <i>A. quadratus<\/i> oder <i>A. marmoreus<\/i> \u2013 hier ist die gr\u00f6\u00dfte Breite ungef\u00e4hr in der Mitte, wodurch der Vorderrand rundlich erscheint.\r\nDie F\u00e4rbung selbst ist sehr variabel und reicht von gelblich \u00fcber r\u00f6tlich bis hin zu mannigfaltigen Braun-Variationen. Das M\u00e4nnchen erreicht 5-10, das Weibchen 12-17 mm K\u00f6rperl\u00e4nge.\r\n\r\nDie Gartenkreuzspinne baut ihr gro\u00dfes kreisf\u00f6rmiges Radnetz meist in Bodenn\u00e4he oder an den unteren Zweigen von B\u00e4umen und Str\u00e4uchern. Im Gegensatz zu anderen <i>Araneus<\/i>-Arten h\u00e4lt sich <i>A. diadematus<\/i> tags\u00fcber meist auf der Nabe (oberhalb der Netzmitte) auf. Ein Schlupfwinkel neben dem Netz fehlt meist, kann aber gelegentlich auch vorhanden sein.\r\n\r\nRadnetze stellen die bekannteste Form des Spinnennetzes dar. Vergleichsweise wenig Spinnmaterial bildet eine gro\u00dfe Fangfl\u00e4che. Es ben\u00f6tigt nur wenige Anheftungspunkte, ist aber fest und flexibel zugleich. Signale von einem im Netz zappelnden Insekt werden auf direktem Weg zur Nabe des Netzes (und von dort zum Schlupfwinkel neben dem Netz, falls die Spinne dort lauert) \u00fcbertragen. Durch die spezielle (geometrische) Anordnung der Spinnf\u00e4den kann sich die Spinne orientieren und bewegen ohne mit den eigenen Fangf\u00e4den in Ber\u00fchrung kommen zu m\u00fcssen. Auch wird das Netz regelm\u00e4\u00dfig erneuert, indem die Spinne das alte Netz einfach auffrisst, um die wertvollen \u201eBaustoffe\u201c (Proteine) wieder zu verwerten!\r\n\r\nZum Herstellen von Eikokons (zum Schutz der Nachkommen) wird ebenfalls Seide verwendet: Im September und Oktober stellt das Weibchen an verborgenen Stellen mehrere Eikokons aus gelber Fadenwolle her. Die Jungen verlassen diesen erst nach der \u00dcberwinterung und reifen bis zum Sp\u00e4tsommer des Folgejahres wieder zu erwachsenen Spinnen heran. Die Art erreicht in der Regel ein Alter von zwei Jahren.\r\n\r\nDie Gartenkreuzspinne besiedelt zahlreiche und verschiedenartige Lebensr\u00e4ume, von Waldr\u00e4ndern \u00fcber Wiesen bis hin zu unseren G\u00e4rten.\r\nDamit sollte es nicht schwer fallen, sie bei einem gem\u00fctlichen Spaziergang anzutreffen und das Netz \u2013 wahrlich ein Meisterwerk der Natur \u2013 zu bewundern. Denken Sie auch daran, vor wie vielen l\u00e4stigen Fliegen, M\u00fccken und andere Insekten uns dieses Netz bewahrt. Betrachten wir die Gartenkreuzspinne im Speziellen, aber Spinnen allgemein als N\u00fctzlinge!\r\n<h4>Kontakt \u00d6sterreich und Deutschland<\/h4>\r\nMag. Christoph H\u00f6rweg, Naturhistorisches Museum Wien, 3. Zoologische Abteilung, Burgring 7, A-1010 Wien, \u00d6sterreich\r\nchristoph.hoerweg(a)nhm-wien.ac.at\r\n\r\n&nbsp;<\/p> <\/div> <\/div>\n<div class=\"su-tabs-pane su-u-clearfix su-u-trim\" data-title=\"DK\"> <div class=\"su-animate\" style=\"opacity:0;-webkit-animation-duration:1s;-webkit-animation-delay:0s;animation-duration:1s;animation-delay:0s;\" data-animation=\"fadeInUp\" data-duration=\"1\" data-delay=\"0\"><p><h4>\u00c5rets edderkop i Europa 2010<\/h4>\r\nKorsedderkoppen \u2013 <em>Araneus diadematus<\/em> Clerck, 1757\r\n\r\nKorsedderkoppen er blandt de mest velkendte af alle edderkopper. Som udtryk for dette resulterede en s\u00f8gning p\u00e5 <a href=\"http:\/\/www.google.dk\/\" target=\"_blank\">www.google.dk<\/a> den 25. nov. 2009 i ikke mindre end 21.800 hits p\u00e5 det danske navn korsedderkop, og 51.600 hits p\u00e5 artens latinske navn <i>Araneus diadematus<\/i>. Sl\u00e6gtsnavnet <i>Araneus<\/i> betyder slet og ret edderkop p\u00e5 latin, mens artsnavnet <i>diadematus<\/i> betyder \u201ddekoreret med diadem\u201d. Et diadem er egentlig et \u201dhovedsmykke\u201d eller \u201dpandeb\u00e5nd\u201d; alligevel henviser navnet til det korsformede m\u00f8nster p\u00e5 bagkroppen.\r\n\r\nKorsedderkoppen tilh\u00f8rer familien af hjulspindere (Araneidae). Denne har ca. 3000 arter spredt over hele verden; af disse findes ca. 50 i Mellemeuropa. Disse omfatter mellemstore til store arter (hunnerne 10-18 mm, hannerne 5-9 mm) med tornede ben. Med deres kompakte krop og kraftige, korte ben er de som voksne ikke s\u00e6rlig mobile, men m\u00e5 finde et passende sted at bygge deres fangstnet hvor de nu en gang befinder sig. Nettet er det typiske hjulspind med kraftige radi\u00e6re silketr\u00e5de, som b\u00e6rer en spiral af kl\u00e6bende tr\u00e5de der fastholder byttet. Andre kendte arter inden for familien er kvadratedderkoppen<i>Araneus quadratus<\/i>, marmoreret hjulspinder <i>Araneus marmoreus<\/i>, og bolv\u00e6rksedderkoppen <i>Larinioides sclopetarius<\/i>.\r\n\r\nKorsedderkoppen kan kendes fra de \u00f8vrige hjulspindere p\u00e5 den korslignende tegning p\u00e5 bagkroppen. M\u00f8nstret best\u00e5r egentlig af flere mere eller mindre sammenh\u00e6ngende hvide pletter, som tilsammer danner et kors. Tegningen opst\u00e5r fordi dyrets ydre skelet (kutikulaen, dvs den tynde ydre hinde omkring bagkroppen) for det meste er m\u00f8rkfarvet men klar og gennemsigtig netop i det korsformede m\u00f8nster. Derved skinner de hvide guanin-krystaller, som d\u00e6kker edderkoppens indre organer under kutikulaen, igennem. Disse guanin-krystaller er egentlig edderkoppens ekskretionsprodukter, men en del af det benyttes alts\u00e5 til at skabe dyrets farvetegning. Den ydre farvede hinde omkring bagkroppen har normalt en bladformet tegning som smalner til mod bagkropsspidsen. Hos korsedderkoppen er bagkroppen bredest i den forreste tredjedel med et par tydeligt afsatte \u201dskuldre\u201d. Herved adskiller den sig fra de ovenn\u00e6vnte sl\u00e6gtninge, hos hvem bagkroppen er bredest p\u00e5 midten og derfor fremtr\u00e6der mere afrundet.\r\n\r\nKorsedderkoppens farve er meget varierende fra gullig over r\u00f8d til m\u00f8rkere brune farvetoner. Hannerne n\u00e5r en kropsl\u00e6ngde p\u00e5 5-10 mm, hunnerne 12-17 mm. Den bygger normalt sit hjulspind t\u00e6t ved jorden eller mellem lavth\u00e6ngende grene p\u00e5 buske og tr\u00e6er. Korsedderkoppen tilbringer meget af tiden i spindets centrum, hvor den venter p\u00e5 bytte, men den kan ogs\u00e5 skjule sig under bladene af en af de grene nettet er f\u00e6stet til. Skjulestedet (\u201dretr\u00e6ten\u201d) kan v\u00e6re spundet sammen af silketr\u00e5de, men i mods\u00e6tning til flere af dens sl\u00e6gtninge forer korsedderkoppen ikke retr\u00e6ten med silke.\r\n\r\nHjulspindet er den bedst unders\u00f8gte type edderkoppespind. Gennem denne konstruktion opn\u00e5r edderkoppen et stort fangstareal med et meget lille silkeforbrug. Spindet kan udsp\u00e6ndes med meget f\u00e5 kontaktpunkter i omgivelserne, hvorfor det kan anbringes n\u00e6sten alle steder blot der er nogle f\u00e5 faste strukturer. Det kan desuden udsp\u00e6ndes n\u00e6rmest i \u201dfri luft\u201d og udnytte de flyvende insekters \u201dtrafik\u00e5rer\u201d. N\u00e5r et insekt g\u00e5r i nettet, sendes signaler via radi\u00e6rtr\u00e5dene til spindets centrum (eller til retr\u00e6ten); disse signaler fort\u00e6ller edderkoppen hvor i spindet byttet befinder sig. Edderkoppen bev\u00e6ger sig selv p\u00e5 de radi\u00e6re tr\u00e5de og undg\u00e5r derved konakt med spindets kl\u00e6betr\u00e5de. Hjulspinderne fornyr deres spind en gang om dagen; resterne af det gamle spind pilles ned og fort\u00e6res, s\u00e5 silkens proteinstoffer genanvendes, inden det nye spind dannes.\r\n\r\nSpindet best\u00e5r af flere typer silke, dannet fra forskellige silkekirtler i dyrets bagkrop. Andre typer silke benyttes fx til dannelsen af \u00e6gs\u00e6kken, der omgiver og beskytter \u00e6gklumpen. I september-oktober l\u00e6gger hunnen en enkelt klump \u00e6g (ofte 4-500 \u00e6g) og pakker den ind i flere lag silke, hvoraf det yderste er en karakteristisk gullig og ulden silke. \u00c6ggene overvintrer og ungerne kl\u00e6kker fra \u00e6gs\u00e6kken i maj m\u00e5ned det f\u00f8lgende for\u00e5r. I Mellem- og Sydeuropa udvikler de sig til voksne edderkopper i l\u00f8bet af en enkelt sommer, men under danske forhold tager udviklingen to \u00e5r. Ungerne overvintrer anden gang som halvstore unger og bliver k\u00f8nsmodne i juli-august det efterf\u00f8lgende \u00e5r. Hannerne d\u00f8r kort efter parringerne er overst\u00e5et, mens hunnerne bruger efter\u00e5ret p\u00e5 at udvikle det store antal \u00e6g. Hunnerne d\u00f8r f\u00e5 dage efter \u00e6ggene er lagt.\r\n\r\nKorsedderkoppen forekommer i flere typer habitater, mest i skovkanter og haver. Der er derfor rige muligheder for at st\u00f8de p\u00e5 dem og opleve dyrene selv og deres spind, der af mange betragtes som et af naturens mesterv\u00e6rker. T\u00e6nk s\u00e5 ogs\u00e5 p\u00e5, hvor mange insekter edderkopperne fort\u00e6rer og derved bidrager til opretholdelse af naturens balance samt til en naturlig bek\u00e6mpelse af skadelige insekter.\r\n\r\nChristoph H\u00f6rweg &amp;\u00a0S\u00f8ren Toft\r\n<h4>Kontakt Danmark<\/h4>\r\nProf. S\u00f8ren Toft, Biologisk Institut, Aarhus Universitet, Bygn 1540, 8000 \u00c5rhus C;\r\nsoeren.toft(a)biology.au.dk<\/p> <\/div> <\/div>\n<div class=\"su-tabs-pane su-u-clearfix su-u-trim\" data-title=\"ES\"> <div class=\"su-animate\" style=\"opacity:0;-webkit-animation-duration:1s;-webkit-animation-delay:0s;animation-duration:1s;animation-delay:0s;\" data-animation=\"fadeInUp\" data-duration=\"1\" data-delay=\"0\"><p><h4>La ara\u00f1a europea del a\u00f1o 2010<\/h4>\r\nAra\u00f1a de jard\u00edn \u2013 <em>Araneus diadematus<\/em> Clerck, 1757\r\n\r\nSe trata de una de las ara\u00f1as mejor conocidas: la ara\u00f1a de jard\u00edn. Esto queda reflejado en el n\u00famero de resultados que produce una b\u00fasqueda en \u2018Google\u2019. Para <a href=\"http:\/\/www.european-arachnology.org\/esy\/esy10\/www.google.es\" target=\"_blank\">www.google.es<\/a>, el 24.11.2009, se producen 529000 resultados usando el nombre en castellano 'ara\u00f1a de jard\u00edn' y 125000 para el nombre cient\u00edfico<i>Araneus diadematus<\/i> (lat. <i>Araneus<\/i> = ara\u00f1a, <i>diadematus<\/i> = decorada con una diadema).\r\n\r\nLas ara\u00f1as de jard\u00edn pertenecen a la familia de las constructoras de telas circulares (Araneidae). Esta familia comprende 3000 especies en todo el mundo, de las cuales 50 est\u00e1n presentes en Europa central y al menos 13 m\u00e1s en la Europa mediterr\u00e1nea. La familia incluye especies de tama\u00f1o moderado a grande (hembras 10-18 mm, machos 5-9 mm) con patas provistas de fuertes espinas. Estas ara\u00f1as generalmente no son vagabundas sino que tejen la t\u00edpica tela circular con una espiral pegajosa de captura. Otras especies pertenecientes a esta familia son la ara\u00f1a orbitelar de cuatro puntos (<i>Araneus quadratus<\/i>), la ara\u00f1a orbitelar marm\u00f3rea (<i>Araneus marmoreus<\/i>) y la ara\u00f1a de los puentes (<i>Larinioides sclopetarius<\/i>).\r\n\r\nLa ara\u00f1a de jard\u00edn propiamente dicha tiene un dibujo abdominal caracter\u00edstico en forma de cruz, que es responsable de su otro nombre com\u00fan, 'ara\u00f1a de la cruz'. Este dise\u00f1o distintivo est\u00e1 formado por cinco manchas blancas (cuatro alargadas, una redondeada en el centro) \u2013a veces coalescentes\u2013 que son resultado de un producto de excreci\u00f3n llamado guanina, que se almacena directamente bajo la piel.\r\n\r\nEl abdomen muestra adem\u00e1s algunas marcas \"foliosas\". El abdomen alcanza su m\u00e1xima anchura en el primer tercio de su longitud, es decir, que la parte anterior del mismo tiene un aspecto bastante anguloso, mientras que especies similares, como <i>A. quadratus<\/i> o <i>A. mamoreus<\/i>, la parte m\u00e1s ancha est\u00e1 en el centro y confiere al abdomen un aspecto redondeado en la parte anterior.\r\n\r\nLa coloraci\u00f3n es muy variable, desde el amarillo al rojizo, pasando por diversos tonos pardos. La longitud corporal alcanza lo 5-10 mm en los machos y los 12-17 mm en las hembras.\r\n\r\nPor lo general, la ara\u00f1a de jard\u00edn construye su gran tela circular pr\u00f3xima al suelo o en las ramas bajas de \u00e1rboles y arbustos. A diferencia de otras especies de <i>Araneus<\/i>, <i>A. diadematus<\/i> normalmente pasa el d\u00eda en el centro de su tela. Aunque puede tener un refugio pr\u00f3ximo a la tela, no es nada habitual.\r\n\r\nLas telas circulares son el tipo de tela de ara\u00f1a m\u00e1s conocido, en el cual una peque\u00f1a cantidad de seda forma una gran superficie de captura. Esta tela s\u00f3lo requiere unos pocos puntos de contacto y a\u00fan as\u00ed es, a la vez, segura y flexible. Cuando un insecto queda pegado a la tela y lucha por soltarse, la tela propaga esas se\u00f1ales al centro (o al refugio, seg\u00fan d\u00f3nde aceche la ara\u00f1a). Gracias a la peculiar disposici\u00f3n (geom\u00e9trica) de la tela, la ara\u00f1a puede orientarse y moverse por la tela sin quedar ella misma atrapada en sus hilos de captura. La ara\u00f1a renueva su tela de modo regular simplemente comi\u00e9ndose la tela antigua y reciclando de ese modo las valiosas materias primas (prote\u00ednas) que la constituyen.\r\n\r\nPara construir los sacos de huevos que protegen a la prole se utiliza otro tipo de seda. En Septiembre y Octubre la hembra produce numerosos sacos de huevos de tela amarillenta de aspecto lanoso. Las j\u00f3venes ara\u00f1as abandonan el saco de huevos tras pasar en \u00e9l el invierno y maduran como adultos al final del verano. Esta especie puede llegar a vivir dos a\u00f1os.\r\n\r\nLa ara\u00f1a de jard\u00edn aparece en diversos h\u00e1bitats, desde prados y m\u00e1rgenes de bosques a nuestros propios jardines. Por eso no resulta dif\u00edcil, durante un tranquilo paseo, encontrar -y admirar- sus telas, que constituyen una aut\u00e9ntica obra de arte de la naturaleza. Basta recordar de cu\u00e1ntos irritantes insectos, como moscas y mosquitos, nos libra su tela para entender lo beneficiosa que nos es la ara\u00f1a de jard\u00edn en particular, y las ara\u00f1as en general.\r\n\r\nChristoph H\u00f6rweg &amp;\u00a0Marcos M\u00e9ndez\r\n<h4>Contacto Espa\u00f1a<\/h4>\r\nDr. Marcos M\u00e9ndez, \u00c1rea de Biodiversidad y Conservaci\u00f3n, Universidad Rey Juan Carlos, c\/ Tulip\u00e1n s\/n, E-28933 M\u00f3stoles (Madrid), Espa\u00f1a\r\nmarcos.mendez(a)urjc.es<\/p> <\/div> <\/div>\n<div class=\"su-tabs-pane su-u-clearfix su-u-trim\" data-title=\"FI\"> <div class=\"su-animate\" style=\"opacity:0;-webkit-animation-duration:1s;-webkit-animation-delay:0s;animation-duration:1s;animation-delay:0s;\" data-animation=\"fadeInUp\" data-duration=\"1\" data-delay=\"0\"><p><h4>Eurooppalainen vuoden h\u00e4m\u00e4h\u00e4kki 2010<\/h4>\r\nRistih\u00e4m\u00e4h\u00e4kki \u2013 <em>Araneus diadematus<\/em> Clerck, 1758\r\n\r\nT\u00e4m\u00e4 laji, josta meill\u00e4 k\u00e4ytet\u00e4\u00e4n nime\u00e4 aitoristih\u00e4m\u00e4h\u00e4kki, on er\u00e4s parhaiten tunnetuista h\u00e4m\u00e4h\u00e4keist\u00e4. T\u00e4st\u00e4 todisteena on osumien m\u00e4\u00e4r\u00e4 \u2019Google\u2019-hakukoneella. Haussa (<a href=\"http:\/\/www.european-arachnology.org\/esy\/esy10\/www.google.at\" target=\"_blank\">www.google.at<\/a><a>, 14.11.2009) l\u00f6ytyi 166,000 osumaa saksankielisell\u00e4 nimell\u00e4 \u2018Gartenkreuzspinne\u2019 ja 57,100 tieteellisell\u00e4 nimell\u00e4<i>Araneus diadematus<\/i> (lat. <i>Araneus<\/i> = h\u00e4m\u00e4h\u00e4kki, <i>diadematus<\/i> = koristeltu diademilla tai otsapannalla).<\/a>\r\n\r\nLaji kuuluu ristih\u00e4m\u00e4h\u00e4kkien heimoon (Araneidae), joita kutsutaan my\u00f6s ratasverkkoh\u00e4m\u00e4h\u00e4keiksi. Heimossa on maailmanlaajuisesti noin 3,000 lajia, joista noin 35 lajia esiintyy Suomessa. Heimoon kuuluu keskikokoisia ja suuria lajeja (naaraiden ruumiin pituus on 10-18 mm ja koiraiden 5-9 mm), ristih\u00e4m\u00e4h\u00e4kkilajien raajoissa on vahvoja piikkej\u00e4. N\u00e4m\u00e4 h\u00e4m\u00e4h\u00e4kit kutovat tyypillisi\u00e4 kaikkien tuntemia ratasmaisia verkkoja, joissa kiert\u00e4\u00e4 tahmea spiraalimainen pyyntirihma. Etenk\u00e4\u00e4n naaraat eiv\u00e4t juuri liiku pyyntiverkoiltaan. Muita heimon edustajia ovat esimerkiksi suoja niittyristih\u00e4m\u00e4h\u00e4kkin\u00e4 tunnettu (<i>Araneus quadratus<\/i>), marmoriristih\u00e4m\u00e4h\u00e4kki (<i>Araneus marmoreus<\/i>) ja meill\u00e4 harvinainen siltaristih\u00e4m\u00e4h\u00e4kki (<i>Larinioides sclopetarius<\/i>).\r\n\r\nRistih\u00e4m\u00e4h\u00e4kill\u00e4 on takaruumiin selk\u00e4puolella luonteenomainen ristikuvio, josta laji- ja heimonimi johtuvat. T\u00e4m\u00e4 selv\u00e4sti erottuva kuvio muodostuu viidest\u00e4 valkeasta l\u00e4ik\u00e4st\u00e4 (nelj\u00e4 pidentynytt\u00e4 ja yksi py\u00f6re\u00e4 niiden keskell\u00e4) \u2013 jotka voivat my\u00f6s yhty\u00e4 toisiinsa. Kuvio muodostuu guaniini-eritteest\u00e4, joka varastoituu aivan ihon alle ristikuvion kohdalle.\r\nLajin takaruumis on lehden muotoinen. Takaruumiin ensimm\u00e4inen kolmannes on levein, ja siit\u00e4 johtuen etuosa n\u00e4ytt\u00e4\u00e4 melko kulmikkaalta. L\u00e4heisill\u00e4 lajeilla, kuten <i>A. quadratus<\/i> ja <i>A. marmoreus<\/i>, takaruumiin levein kohta on keskivaiheilla ja sen takia se n\u00e4ytt\u00e4\u00e4 etuosaltaan py\u00f6re\u00e4mm\u00e4lt\u00e4.\r\nV\u00e4ritys on hyvin vaihtelevaa, ulottuen keltaisesta punaiseen erilaisten ruskean ja harmaan s\u00e4vyjen kautta. Koiraiden ruumiin pituus on 5-10 mm ja naaraiden 12-17 mm.\r\n\r\nRistih\u00e4m\u00e4h\u00e4kki kutoo suurikokoisen, py\u00f6re\u00e4n ratasverkkonsa l\u00e4hell\u00e4 maan pintaa tai puiden ja pensaiden alaoksiin. Toisin kuin monet muut Araneus-lajit, ristih\u00e4m\u00e4h\u00e4kki viett\u00e4\u00e4 normaalisti p\u00e4iv\u00e4ns\u00e4 pyyntiverkkonsa keskustassa. Suojapaikkaa verkon l\u00e4hell\u00e4 ei yleens\u00e4 ole, vaikka joskus se tehd\u00e4\u00e4nkin.\r\n\r\nRatasmaiset pyyntiverkot ovat parhaiten tunnettu h\u00e4m\u00e4h\u00e4kin verkkotyyppi, sen avulla pienell\u00e4 seittim\u00e4\u00e4r\u00e4ll\u00e4 voi kattaa laajan pyyntialan. Sellainen verkko vaatii vain muutaman kiinnityskohdan ja on samalla kertaa sek\u00e4 vakaa ett\u00e4 joustava. Verkkoon takertuneen hy\u00f6nteisen kamppailu v\u00e4littyy v\u00e4r\u00e4htelyin\u00e4 verkon keskustaan (tai suojapaikkaan riippuen siit\u00e4 miss\u00e4 h\u00e4m\u00e4h\u00e4kki odottaa saalistaan). Verkon geometrisen muodon johdosta h\u00e4m\u00e4h\u00e4kki voi suunnistaa ja liikkua siin\u00e4 helposti joutumatta itse kosketuksiin tahmeiden pyyntirihmojen kanssa. Verkko uudistetaan s\u00e4\u00e4nn\u00f6llisesti, sill\u00e4 h\u00e4m\u00e4h\u00e4kki yksinkertaisesti sy\u00f6 vanhan verkon ja kierr\u00e4tt\u00e4\u00e4 n\u00e4in t\u00e4rkeit\u00e4 \u2019rakennuspalikoita\u2019 (proteiineja).\r\n\r\nToinen seitin k\u00e4ytt\u00f6tapa on munakoteloiden teko, niiden tarkoitus on suojella j\u00e4lkel\u00e4isi\u00e4. Syys- lokakuussa naaras kutoo lukuisia munakoteloita kellert\u00e4v\u00e4st\u00e4 villamaisesta seitist\u00e4. Nuoret h\u00e4m\u00e4h\u00e4kit l\u00e4htev\u00e4t munakoteloista kev\u00e4\u00e4ll\u00e4 talvehdittuaan niiss\u00e4 ja aikuistuvat loppukes\u00e4ll\u00e4.\r\n\r\nRistih\u00e4m\u00e4h\u00e4kki esiintyy monissa ja vaihtelevissa elinymp\u00e4rist\u00f6iss\u00e4, erityisesti metsien laidoilla, niityill\u00e4 ja puutarhoissa. Siten on helppoa vaikkapa mukavalla k\u00e4velyretkell\u00e4 havainnoida ja ihailla niiden pyyntiverkkoja, jotka ovat todellisia luonnon mestariteoksia. Samalla voimme muistella kuinka monilta h\u00e4iritsevilt\u00e4 k\u00e4rp\u00e4silt\u00e4, hyttysilt\u00e4 ja muilta hy\u00f6nteisilt\u00e4 n\u00e4m\u00e4 verkot suojelevat meit\u00e4 ja pit\u00e4\u00e4 mieless\u00e4 se tosiseikka, ett\u00e4 ristih\u00e4m\u00e4h\u00e4kit ja yleens\u00e4kin h\u00e4m\u00e4h\u00e4kit ovat hy\u00f6dyllisi\u00e4 ja tarpeellisia luontokappaleita.\r\n\r\nChristoph H\u00f6rweg &amp;\u00a0Seppo Koponen\r\n<h4>Yhteydenotot Suomi<\/h4>\r\nDr. Seppo Koponen, El\u00e4inmuseo, 20014 Turun yliopisto\r\nsepkopo(a)utu.fi\r\n\r\n&nbsp;<\/p> <\/div> <\/div>\n<div class=\"su-tabs-pane su-u-clearfix su-u-trim\" data-title=\"FR\"> <div class=\"su-animate\" style=\"opacity:0;-webkit-animation-duration:1s;-webkit-animation-delay:0s;animation-duration:1s;animation-delay:0s;\" data-animation=\"fadeInUp\" data-duration=\"1\" data-delay=\"0\"><p><h4>L'Araign\u00e9e europ\u00e9enne de l'Ann\u00e9e 2010<\/h4>\r\nL'araign\u00e9e des jardins - <em>Araneus diadematus<\/em> Clerck, 1757\r\n\r\nC'est l'une des plus connues de toutes les araign\u00e9es\u00a0: l'araign\u00e9e des jardins. Ce constat est \u00e9vident au regard du nombre de r\u00e9ponses obtenues sur interrogation par le moteur de recherche \u00ab\u00a0Google\u00a0\u00bb. Pour\u00a0 <a href=\"http:\/\/www.google.at\/\" target=\"_blank\">www.google.at<\/a>, au 14.11.2009, il y avait 166\u00a0000 liens avec le nom allemand \u00ab\u00a0Gartenkreuzspinne\u00a0\u00bb, et 57\u00a0100 avec le nom scientifique <i>Araneus diadematus<\/i>(en latin, <i>Araneus<\/i> = araign\u00e9e, <i>diadematus<\/i> = orn\u00e9e d'un bandeau d\u00e9coratif ou diad\u00e8me).\r\n\r\nLes araign\u00e9es des jardins appartiennent \u00e0 la famille des tisseuses de toile orbit\u00e8le ou g\u00e9om\u00e9trique (Araneidae) comprenant environ 3000 esp\u00e8ces au monde, dont une cinquantaine se rencontre en Europe centrale. Cette famille renferme des esp\u00e8ces de taille mod\u00e9r\u00e9e \u00e0 grande (femelles 10-18mm, m\u00e2les 5-10mm) avec des pattes fortement \u00e9pineuses. Ces araign\u00e9es ne sont pas errantes g\u00e9n\u00e9ralement mais elles construisent une toile typique avec un fil de capture collant en spirale. Citons d'autres exemples de la famille avec l'araign\u00e9e \u00e0 quatre points (<i>Araneus quadratus<\/i>), l'araign\u00e9e marbr\u00e9e (<i>Araneus marmoreus<\/i>) et l'araign\u00e9e des ponts (<i>Larinioides sclopetarius<\/i>).\r\n\r\nL'araign\u00e9e des jardins elle-m\u00eame porte une croix caract\u00e9ristique sur l'abdomen, laquelle a men\u00e9 au choix du nom commun de \u00ab\u00a0araign\u00e9e porte-croix\u00a0\u00bb. Le dessin distinctif est form\u00e9 par cinq t\u00e2ches blanches (4 allong\u00e9es, une plus ronde au milieu) - parfois fusionn\u00e9es entre elles - et r\u00e9sulte d'un produit excr\u00e9toire appel\u00e9 guanine stock\u00e9 directement sous la peau dans cette r\u00e9gion du corps.\r\nL'abdomen montre aussi typiquement un nombre de marques en forme de feuilles. Il est plus large dans le premier tiers de la longueur, ce qui conf\u00e8re \u00e0 la partie frontale un aspect assez anguleux alors que chez d'autres esp\u00e8ces semblables comme <i>A. quadratus<\/i> ou <i>A. marmoreus<\/i>, la zone la plus large est situ\u00e9e au milieu et donne \u00e0 l'abdomen une apparence plus arrondie \u00e0 l'avant.\r\nLa coloration est tr\u00e8s variable, allant du jaune au rouge\u00e2tre en passant par des tons brun\u00e2tres. Les m\u00e2les atteignent une longueur de corps de 5-10mm, les femelles de 12-17mm.\r\n\r\nL'araign\u00e9e des jardins construit habituellement sa large toile circulaire proche du sol ou dans les branches basses des arbres (jusqu'\u00e0 2m50) et des arbustes. Contrairement \u00e0 d'autres esp\u00e8ces d'<i>Araneus<\/i>, <i>A. diadematus<\/i> passe normalement la journ\u00e9e au centre de la toile. Il n'existe qu'occasionnellement une retraite proche de la structure.\r\n\r\nLes toiles g\u00e9om\u00e9triques correspondent aux plus connues des toiles d'araign\u00e9es, dans lesquelles une petite quantit\u00e9 de soie peut former une zone importante de capture. Une telle toile requiert seulement quelques points de contact tout en \u00e9tant cependant s\u00fbre et flexible \u00e0 la fois. Les signaux d'un insecte se d\u00e9menant dans la toile sont transmis au moyeu (ou \u00e0 la retraite selon la position d'attente de l'araign\u00e9e). Gr\u00e2ce \u00e0 l'arrangement sp\u00e9cial de la toile, l'araign\u00e9e peut s'orienter elle-m\u00eame et se d\u00e9placer sans entrer en contact avec ses propres fils de capture. La toile est r\u00e9guli\u00e8rement renouvel\u00e9e, pour ce faire l'araign\u00e9e mange tout simplement l'ancienne et recycle ainsi les pr\u00e9cieux \u00ab\u00a0\u00e9l\u00e9ments de l'\u00e9difice\u00a0\u00bb (prot\u00e9ines).\r\n\r\nUn autre type de soie est utilis\u00e9 pour la r\u00e9alisation des cocons, lesquels ont pour r\u00f4le de prot\u00e9ger la prog\u00e9niture. En septembre et octobre, la femelle confectionne quelques sacs \u00e0 \u0153ufs en soie \u00ab\u00a0laineuse\u00a0\u00bb de couleur jaune. Les jeunes araign\u00e9es quittent le cocon apr\u00e8s la p\u00e9riode hivernale et se d\u00e9veloppent jusqu'\u00e0 atteindre le stade adulte l'\u00e9t\u00e9 suivant. Cette esp\u00e8ce peut normalement vivre jusqu'\u00e0 deux ans.\r\n\r\nL'araign\u00e9e des jardins occupe des habitats nombreux et vari\u00e9s, des clairi\u00e8res de for\u00eats aux prairies en passant par nos jardins. Ainsi il n'est pas difficile durant une agr\u00e9able fl\u00e2nerie de rencontrer et d'admirer leurs toiles - qui sont v\u00e9ritablement un chef d'\u0153uvre de la nature. Rappelons-nous de combien de mouches, moustiques ou autres insectes aga\u00e7ants leurs toiles nous prot\u00e8gent, et consid\u00e9rez \u00e0 la fois l'araign\u00e9e des jardins en particulier mais aussi les araign\u00e9es en g\u00e9n\u00e9ral, comme d'utiles cr\u00e9atures.\r\n\r\nChristoph H\u00f6rweg &amp;\u00a0Christine Rollard<\/p> <\/div> <\/div>\n<div class=\"su-tabs-pane su-u-clearfix su-u-trim\" data-title=\"PG\"> <div class=\"su-animate\" style=\"opacity:0;-webkit-animation-duration:1s;-webkit-animation-delay:0s;animation-duration:1s;animation-delay:0s;\" data-animation=\"fadeInUp\" data-duration=\"1\" data-delay=\"0\"><p><h4>Aranha Europeia do Ano 2010<\/h4>\r\nA Aranha-de-cruz-cosmopolita \u2013 <em>Araneus diadematus<\/em> Clerck, 1757\r\n\r\n\u00c9 uma das especies de aranha mais conhecidas: A ranha-de-cruz-cosmopolita como ali\u00e1s, comprovam os mais de 50000 resultados da pesquisa no google pelo seu nome cient\u00edfico <i>Araneus diadematus<\/i> (do latim <i>Araneus<\/i> = Aranha,<i>diadematus<\/i> = ornamentada com diadema).\r\n\r\nAs aranhas-de-cruz, pertencem \u00e0 fam\u00edlia Araneidae, conhecidas como aranhas-de-teia-radial, ou aranhas-dos-jardins. \u00c9 uma fam\u00edlia com cerca de 3000 esp\u00e9cies em todo o mundo das quais menos de uma centena ocorrem na Europa.\r\nAs aranhas desta fam\u00edlia apresentam tamanhos e cores muito vari\u00e1veis, patas relativamente curtas e muito espinhosas, constru\u00edndo, a maioria, teias radiais para captura de insectos.\r\nAlgumas esp\u00e9cies igualmente interessantes desta fam\u00edlia s\u00e3o a muito parecida Aranha-de-cruz-p\u00e1lida (<i>Araneus pallidus<\/i>), a grande Aranha-de-teia-radial-angulosa (<i>Araneus angulatus<\/i>) e a Aranha-social (<i>Cyrtophora citricola<\/i>).\r\n\r\nA Aranha-de-cruz-cosmopolita, apresenta um padr\u00e3o vistoso de manchas brancas na face dorsal do abd\u00f3men que formam, na regi\u00e3o anterior, uma cruz branca. Este padr\u00e3o apenas se pode confundir com o da Aranha-de-cruz-p\u00e1lida (<i>Araneus pallidus<\/i>) sendo o desta \u00faltima mais simples e geralmente sem um folium n\u00edtido.\r\nTamb\u00e9m a forma do abd\u00f3men \u00e9 mais arrendondada em <i>A. pallidus<\/i> que em <i>A. diadematus<\/i>.\r\nEstas manchas brancas que formam a cruz resultam da acumula\u00e7\u00e3o por baixo da cut\u00edcula, de um produto de excre\u00e7\u00e3o chamado guanina.\r\nA cor geral desta esp\u00e9cie \u00e9 muito vari\u00e1vel entre v\u00e1rias tonalidades de amarelos, laranjas e castanhos.\r\nOs machos t\u00eam entre 5 a 10 mm de comprimento de corpo, enquanto as f\u00eameas variam entre 12 a 17 mm.\r\n\r\nEsta esp\u00e9cie constr\u00f3i uma teia radial pr\u00f3xima do solo ou em ramos mais baixos de \u00e1rvores e arbustos. Ao contr\u00e1rio de outras esp\u00e9cies de <i>Araneus<\/i>, esta esp\u00e9cie normalmente passa o dia no centro da sua teia embora por vezes possa apresentar um esconderijo.\r\n\r\nAs teias radiais s\u00e3o provavelmente o tipo de teia de aranha mais conhecido, em que, uma pequena quantidade de seda, pode formar uma grande \u00e1rea de captura. Estas teias, requerem poucos pontos de contacto e mesmo assim s\u00e3o simultaneamente seguras e flex\u00edveis. Os insectos que se debatem na teia, enviam sinais que s\u00e3o transmitidos pelos raios at\u00e9 ao centro da teia (ou at\u00e9 ao abrigo, dependendo de onde se situe a aranha). Gra\u00e7as ao arranjo geom\u00e9trico especial da teia, a aranha consegue orientar-se e deslocar-se em direc\u00e7\u00e3o \u00e0 presa pelos raios, sem tocar nos fios de captura da teia.\r\nEsta teia \u00e9 renovada regularmente. Para tal, a aranha come a teia danificada, reciclando assim as preciosas prote\u00ednas que s\u00e3o os seus \u201ctijolos\u201d para a constru\u00e7\u00e3o de uma nova teia.\r\n\r\nUm outro tipo diferente de seda \u00e9 usado para construir as ootecas, os sacos de seda que protegem os ovos e as aranhas rec\u00e9m-nascidas. Em Setembro e Outubro, as f\u00eameas constr\u00f3iem v\u00e1rias ootecas com seda amarelada. As pequenas aranhas abandonam a ooteca ap\u00f3s passarem o Inverno e transformam-se em adultos no final do Ver\u00e3o. Esta esp\u00e9cie pode viver normalmente dois anos.\r\n\r\nA aranha-de-cruz-cosmopolita ocupa uma grande variedade de habitats desde orlas de bosques a jardins pelo que n\u00e3o ser\u00e1 dif\u00edcil num passeio agrad\u00e1vel encontrar e admirar as suas belas teias, verdadeiras obras-primas da Natureza tendo presente que estas mesmas teias ajudam a manter o equil\u00edbrio e nos protegem de muitos insectos aborrecidos pelo que devemos encarar n\u00e3o apenas esta como todas as aranhas como nossos aliados prest\u00e1veis e seguramente muito \u00fateis.\r\n\r\nChristoph H\u00f6rweg &amp; Ricardo Ramos da Silva\r\n<h4>Contactos Portugal<\/h4>\r\nFilipa Gouveia, afgouveia(a)ambiodiv.com\r\nRicardo Silva, rsilva(a)circunforce.com<\/p> <\/div> <\/div>\n<div class=\"su-tabs-pane su-u-clearfix su-u-trim\" data-title=\"PL\"> <div class=\"su-animate\" style=\"opacity:0;-webkit-animation-duration:1s;-webkit-animation-delay:0s;animation-duration:1s;animation-delay:0s;\" data-animation=\"fadeInUp\" data-duration=\"1\" data-delay=\"0\"><p><h4>Europejski Paj\u0105k Roku 2010<\/h4>\r\nKrzy\u017cak ogrodowy \u2013 <em>Araneus diadematus<\/em> Clerck, 1757\r\n\r\nNazwa <i>Araneus diadematus<\/i> pochodzi od\u0142aci\u0144skich s\u0142\u00f3w <i>Araneus<\/i> = paj\u0105k i<i>diadematus<\/i> = ze wzorem diademu, za\u015b charakterystyczny krzy\u017c na odw\u0142oku nawi\u0105zuje do innej, pospolitej nazwy gatunku: paj\u0105k krzy\u017cak.\r\nJest to jeden z najbardziej znanych paj\u0105k\u00f3w \u015bwiata. \u015awiadczy o tym cho\u0107by liczba wej\u015b\u0107 na strony www (Google): tylko dla niemieckiej nazwy \u201eGartenkreuzspinne\u201c by\u0142o ich w roku 2009 166 tys., a dla nazwy <i>Araneus diadematus<\/i> - ponad 57 tys.\r\n\r\nKrzy\u017cak ogrodowy nale\u017cy do rodziny krzy\u017cakowatych (Araneidae), licz\u0105cej ok. 3000 gatunk\u00f3w i znanej ze wszystkich kontynent\u00f3w (z wyj. Antarktydy). Ok. 50 gatunk\u00f3w wyst\u0119puje w Europie \u015arodkowej.\r\nKrzy\u017cakowate to stosunkowo du\u017ce paj\u0105ki: samice wi\u0119kszo\u015bci gatunk\u00f3w mierz\u0105 10-18 mm, za\u015b samce 5-9 mm d\u0142ugo\u015bci, nie licz\u0105c n\u00f3g. Te ostatnie s\u0105 zwykle do\u015b\u0107 d\u0142ugie i uzbrojone w silne kolce. Cech\u0105 przedstawicieli rodziny s\u0105 tak\u017ce sieci\u0142owne: najcz\u0119\u015bciej pionowe, zbudowane z lepkiej spirali rozpi\u0119tej na promieniach. Zdarzaj\u0105 si\u0119 modyfikacje tego planu: sie\u0107 mo\u017ce mie\u0107 posta\u0107 poziomej p\u0142aszczyzny, drabinki, mo\u017ce zawiera\u0107 struktury maskuj\u0105ce i wzmacniaj\u0105ce, itp. a niekt\u00f3re gatunki zarzuci\u0142y budow\u0119 sieci ca\u0142kowicie.\r\nObok naszego wybra\u0144ca, do rodziny krzy\u017cakowatych nale\u017c\u0105 tak\u017ce inne pospolite gatunki, np. krzy\u017cak\u0142\u0105kowy (<i>Araneus quadratus<\/i>), krzy\u017cak dwubarwny (<i>Araneus marmoreus<\/i>) czy ko\u0142osz sto\u017ckowaty (<i>Cyclosa conica<\/i>).\r\n\r\nOdw\u0142okowy wz\u00f3r barwny krzy\u017caka ogrodowego tworz\u0105, zdeponowane pod osk\u00f3rkiem kryszta\u0142y guaniny, uk\u0142adaj\u0105ce si\u0119 w 4 bia\u0142e paski i centraln\u0105 plamk\u0119 (czasami wszystkie\u0142\u0105cz\u0105 si\u0119 ze sob\u0105). Ponadto, widoczny jest dese\u0144 w kszta\u0142cie li\u015bcia. Odw\u0142ok jest najszerszy w 1\/3 d\u0142ugo\u015bci i ma kszta\u0142t tr\u00f3jk\u0105tny; dla por\u00f3wnania: u <i>A. quadratus<\/i> i <i>A. marmoreus<\/i> jest najszerszy w po\u0142owie d\u0142ugo\u015bci i ma okr\u0105g\u0142y zarys.\r\nUbarwienie krzy\u017caka ogrodowego jest bardzo zr\u00f3\u017cnicowane: od \u017c\u00f3\u0142tego, przez czerwonawe, po r\u00f3\u017cne odcienie br\u0105zu. Samce maj\u0105 5-10 mm a samice 12-17 mm d\u0142ugo\u015bci.\r\nKrzy\u017cak ogrodowy buduje du\u017ce okr\u0105g\u0142e, pionowe sieci o strukturze promienistej, zwykle nisko nad ziemi\u0105 lub na ni\u017cszych ga\u0142\u0119ziach drzew i krzew\u00f3w. W odr\u00f3\u017cnieniu od innych przedstawicieli rodzaju <i>Araneus<\/i>, <i>A. diadematus<\/i> zwykle sp\u0119dza dzie\u0144 w centrum sieci. Czatownia - u innych gatunk\u00f3w obecna na peryferiach sieci - tutaj obserwowana jest rzadziej.\r\nSieci krzy\u017caka s\u0105 technicznym i biologicznym majstersztykiem i stanowi\u0105 najlepszy przyk\u0142ad na to, jak niewielka ilo\u015b\u0107 prz\u0119dzy mo\u017ce pos\u0142u\u017cy\u0107 do zbudowania efektywnego narz\u0119dzia\u0142ow\u00f3w. Sie\u0107 potrzebuje tylko kilku punkt\u00f3w zaczepienia, mimo to jest mocna, skuteczna i elastyczna. Sygna\u0142y docieraj\u0105ce od szamocz\u0105cej si\u0119 zdobyczy s\u0105 przenoszone przez drgaj\u0105ce nici do miejsca pobytu paj\u0105ka. Geometryczna budowa sieci pozwala na szybk\u0105 orientacj\u0119 co do miejsca uwi\u0119zienia ofiary, na jej b\u0142yskawiczne znalezienie, omotanie prz\u0119dz\u0105 i u\u015bmiercenie. Poruszaj\u0105c si\u0119 po sieci, paj\u0105k unika kontaktu z lepkimi ni\u0107mi spirali\u0142ownej a strategia omotywania - cz\u0119sta u paj\u0105k\u00f3w, pozwala zabi\u0107 ofiar\u0119 bez wchodzenia z ni\u0105 w bliski i niebezpieczny kontakt. Uszkodzona sie\u0107 jest regularnie naprawiana lub zjadana, recykling jest bowiem sposobem oszcz\u0119dzania cennego, bia\u0142kowego materia\u0142u.\r\nInny rodzaj prz\u0119dzy wykorzystywany jest to budowy kokon\u00f3w, chroni\u0105cych jaja i m\u0142ode. We wrze\u015bniu i pa\u017adzierniku samica buduje liczne kokony z \u017c\u00f3\u0142tej, we\u0142nistej prz\u0119dzy. M\u0142ode opuszczaj\u0105 kokon po przezimowaniu, osi\u0105gaj\u0105c dojrza\u0142o\u015b\u0107 w ci\u0105gu lata. Gatunek zwykle \u017cyje do 2 lat.\r\n\r\nPaj\u0105k ogrodowy wyst\u0119puje w r\u00f3\u017cnych \u015brodowiskach: na skrajach las\u00f3w, na\u0142\u0105kach i w ogrodach, st\u0105d tak cz\u0119sto mamy szans\u0119 spotka\u0107 go, obserwowa\u0107 i podziwia\u0107 jego niezwyk\u0142e sieci.\r\nWarto pami\u0119ta\u0107 o wa\u017cnej biologicznej roli krzy\u017caka, i paj\u0105k\u00f3w w og\u00f3le: jako drapie\u017ccy zjadaj\u0105cy muchy, komary czy inne owady, odgrywaj\u0105 niezwykle istotn\u0105 rol\u0119 w utrzymywaniu r\u00f3wnowagi w przyrodzie.\r\nUroda paj\u0105k\u00f3w, niezwyk\u0142a r\u00f3\u017cnorodno\u015b\u0107 ich budowy i \u017cyciowych strategii, fascynuj\u0105 nie tylko badaczy, ale rosn\u0105c\u0105 rzesz\u0119 mi\u0142o\u015bnik\u00f3w przyrody w jej najbardziej spektakularnych przejawach.\r\n\r\nChristoph H\u00f6rweg &amp; Marek \u017babka<\/p> <\/div> <\/div>\n<div class=\"su-tabs-pane su-u-clearfix su-u-trim\" data-title=\"SE\"> <div class=\"su-animate\" style=\"opacity:0;-webkit-animation-duration:1s;-webkit-animation-delay:0s;animation-duration:1s;animation-delay:0s;\" data-animation=\"fadeInUp\" data-duration=\"1\" data-delay=\"0\"><p><h4>\u00c5rets europeiska spindel 2010<\/h4>\r\nKorsspindeln \u2013 <em>Araneus diadematus<\/em> Clerck, 1757\r\n\r\nKorsspindeln \u00e4r antagligen den spindelart som flest m\u00e4nniskor k\u00e4nner till och k\u00e4nner igen. Dess vitgl\u00e4nsande kors framtill p\u00e5 bakkroppens ovansida \u00e4r l\u00e4tt att komma ih\u00e5g och brukar synas bra. Den \u00e4r t.ex. ofta avbildad i l\u00e4rob\u00f6cker f\u00f6r grundskolan och i barnb\u00f6cker.\r\n\r\nDen f\u00f6rsta giltiga beskrivningen av korsspindeln gjordes av Linn\u00e9s l\u00e4rjunge Carl Clerck 1757. Clerck skrev (spr\u00e5ket n\u00e5got lite \u00e4ndrat och moderniserat): \"Den 21 juli var denna spindelarten i begrepp att para sig. De finns hela den blida \u00e5rstiden igenom, dock av olika storlek. Sj\u00e4lva f\u00e4rgen och sm\u00e5 siraterna \u00e4r inte hos de fullvuxna best\u00e4ndiga. De krypa ur sitt skal tre g\u00e5nger. Jag har aldrig t\u00e4nkt att parasitsteklar skulle l\u00e4gga sina \u00e4gg p\u00e5 spindlarnas kroppar; men tv\u00e5 g\u00e5nger har jag, av denna arten, blivit \u00f6vertygad d\u00e4rom. De f\u00f6rsvara sig mot h\u00f6stn\u00e4tternas k\u00f6ld och v\u00e4ta i t\u00e4ta sf\u00e4riska kojor, p\u00e5 vilka ing\u00e5ngen sitter ner inunder\u2026 B\u00e5len, \u00e4ggformig, brunaktig, som ibland mer av gult eller r\u00f6dlikt uppblandas; luden av fint fjun, och l\u00e5nga h\u00e5r, som sig \u00f6ver allt utstucko; med ett av orent vita prickar tecknat diamant-kors, och p\u00e5 sidorna med m\u00f6rkbruna v\u00e5gor i en sned st\u00e4llning sirad; tecknad under b\u00e5len kring m\u00e4rket, p\u00e5 \u00f6mse sidor, med ett avl\u00e5ngt svart streck.\"\r\n\r\nDe ljusa fl\u00e4ckarna hos korsspindeln, de minst fem stora som sitter i ett kors, och de mindre som oftast finns i n\u00e4rheten, best\u00e5r av det hos DNA k\u00e4nda \u00e4mnet guanin, en restprodukt fr\u00e5n spindlarnas byten. Kroppsstorleken \u00e4r hos honorna 8-18 mm l\u00e5nga, hanarna mindre, 5-10 mm. De st\u00f6rsta honorna ser man p\u00e5 eftersommaren d\u00e5 \u00e4ggen mognar i honornas bakkropp.\r\n\r\nKorsspindeln tillh\u00f6r en familj som kallas hjulspindlar (eller n\u00e5gon g\u00e5ng hjuln\u00e4tspindlar) eftersom deras n\u00e4t \u00e4r platta och hjulformade. Spindelfamiljens vetenskapliga namn \u00e4r Araneidae. I hela v\u00e4rlden \u00e4r ungef\u00e4r 3000 arter hjulspindlar beskrivna. I Sverige har vi ett 40-tal arter. De flesta arterna \u00e4r mellanstora till stora spindlar, med ben som har kraftiga taggar. Hjulspindlarna \u00e4r duktiga p\u00e5 att r\u00f6ra sig i n\u00e4tet och p\u00e5 tr\u00e5dar till och fr\u00e5n sitt g\u00f6msle, men v\u00e4ldigt l\u00e5ngsamma och klumpiga p\u00e5 marken utan sitt n\u00e4t. G\u00f6mslet sitter normalt snett ovanf\u00f6r n\u00e4tet och spindeln har en tr\u00e5d, kallad signaltr\u00e5d, med vilken den har kontakt med n\u00e4tet. Andra vanliga arter bland hjulspindlarna \u00e4r kvadratspindeln (<i>Araneus quadratus<\/i>), marmorspindeln (<i>Araneus marmoreus<\/i>), brospindeln (<i>Larinioides sclopetarius<\/i>) och skuggspindeln (<i>Nuctenea umbratica<\/i>). Korsspindelns bakkropp \u00e4r bredast framtill, de \u00f6vriga h\u00e4r n\u00e4mnda har sin bakkropp bredast mer n\u00e4ra mitten.\r\n\r\nDe runda hjulformade n\u00e4ten som hjulspindlarna g\u00f6r \u00e4r det mest och b\u00e4st k\u00e4nda. En liten m\u00e4ngd spindelsilke skapar tillsammans en stor f\u00e5ngstyta. Ett hjuln\u00e4t beh\u00f6ver bara vara fastsatt p\u00e5 n\u00e5gra f\u00e5 st\u00e4llen. Hjuln\u00e4ten h\u00e4nger uppe i en tjock spindeltr\u00e5d som spindeln gjort mellan tv\u00e5 fasta st\u00e4llen. Hos korsspindeln \u00e4r det ofta en buske och en tr\u00e4dstam. Runt n\u00e4tet finns en ram av tr\u00e5dar. I n\u00e4tet g\u00f6r sedan 25-30 raka, radi\u00e4ra tr\u00e5dar fr\u00e5n n\u00e4tets mitt och ut\u00e5t, som ekrar p\u00e5 ett cykelhjul, och sedan ocks\u00e5 tr\u00e5dar som g\u00e5r runt i m\u00e5nga varv i en spiral fr\u00e5n mitten och ut\u00e5t. Spiraltr\u00e5darna har med j\u00e4mna mellanrum p\u00e5 n\u00e5gra f\u00e5 mikrometer en minimal limdroppe.\r\n\r\nOm en flygande insekt eller n\u00e5got annat sm\u00e5kryp kommer emot n\u00e4tet fastnar den i limdropparna. Spindeln springer d\u00e5 snabbt fram och f\u00f6rlamar bytet. \u00c4r bytet stort v\u00e4vs det f\u00f6rst in i spindelsilke tills den inte kan r\u00f6ra sig. Spindeln sj\u00e4lv fastnar inte i n\u00e4tet n\u00e4r den r\u00f6r sig d\u00e4ri, delvis p. g. a. att den vet v\u00e4l var den kan r\u00f6ra sig, delvis f\u00f6r att f\u00f6tterna inte fastnar s\u00e5 l\u00e4tt, men delvis av \u00e4nnu oklara orsaker. En hjulspindel som ramlar ner i ett annat n\u00e4t fastnar i detta.\r\n\r\nN\u00e4ten \u00e4r otroligt flexibla och n\u00e4ttr\u00e5darna kan dras ut l\u00e5ngt bak\u00e5t. En fluga som flyger emot n\u00e4tet kan dra ut det till en strut utan att det g\u00e5r s\u00f6nder. Ett nytt n\u00e4t g\u00f6rs varje natt under sommaren. Innan det nya n\u00e4tet tillverkas \u00e4ter den upp det gamla. De p\u00e5 s\u00e5 s\u00e4tt upp\u00e4tna \"byggstenarna\" \u00e5tervinns och finns till st\u00f6rsta delen i n\u00e4sta n\u00e4t.\r\n\r\nDe hjulformade f\u00e5ngstn\u00e4ten \u00e4r hos korsspindeln, liksom hos de flesta hjulspindlar, placerade mer eller mindre lodr\u00e4tt. N\u00e4ten \u00e4r hos korsspindeln ofta placerade n\u00e5gon meter upp, men kan sitta n\u00e5got h\u00f6gre eller l\u00e4gre. Normalt sitter spindeln i ett g\u00f6msle i en buske eller ett tr\u00e4d, men f\u00f6rh\u00e5llandevis ofta j\u00e4mf\u00f6rt med andra hjulspindlar sitter den i n\u00e4tets mitt. Den sitter d\u00e5 alltid med huvudet ned\u00e5t. Bilder som visar n\u00e5got annat \u00e4r felv\u00e4nda. N\u00e4r de befruktade \u00e4ggen h\u00e5ller p\u00e5 att mogna i bakkroppen p\u00e5 honan under sommaren sista del sitter honan ofta i n\u00e4tets mitt och v\u00e4rmer kroppen. Det \u00e4r d\u00e5 som folk brukar m\u00e4rka och reagera p\u00e5 de korsspindlar de ser. Det \u00e4r d\u00e5 som m\u00e5nga m\u00e4nniskor reagerar p\u00e5 och m\u00e4rker korsspindeln.\r\n\r\nKorsspindeln lever i Sverige 2-3 \u00e5r. Under sin levnad \u00f6msar den hud ett stort antal g\u00e5nger, upp emot tio (och inte bara tre som Carl Clerck skrev, men han unders\u00f6kte nog bara korsspindelns sista sommar). Hanen letar i slutet av sitt liv efter en hona att para sig med. N\u00e4r han hittat en hona med n\u00e4t s\u00e5 drar han i n\u00e4tets tr\u00e5dar p\u00e5 ett s\u00e4rskilt s\u00e4tt vilket d\u00e5 honan m\u00e4rker. Om hon \u00e4r intresserad svarar hon med att r\u00f6ra n\u00e4tet p\u00e5 ett s\u00e4tt som g\u00f6r att hanen i sin tur vet att hon \u00e4r intresserad. Parningen sker i \u00e4tet.\r\n\r\nHanen lever som vuxen endast en kort tid. Honan lever betydligt l\u00e4ngre in p\u00e5 h\u00f6sten, till september eller oktober. Hon l\u00e4gger en h\u00f6stnatt under 4-5 timmar sina 200-300 \u00e4gg p\u00e5 en silkesplatta hon spunnit tidigare i en barkspringa, p\u00e5 en v\u00e4gg eller liknande. Ovanp\u00e5 plattan och \u00e4ggen spinner honan en gulf\u00e4rgad, ullig kokong. P\u00e5 kokongen s\u00e4tter sig honan och vaktar tills hon efter ett par veckor d\u00f6r. Det var nog en s\u00e5dan \u00e4ggkokong med hona som Clerck trodde att korsspindeln anv\u00e4nde till \u00f6vervintring. Ungarna kommer ut ur kokongen f\u00f6rst n\u00e4sta senv\u00e5r-f\u00f6rsommar. D\u00e5 sitter de i b\u00f6rjan tillsammans i en klump, men sprider sig efter n\u00e5gra dagar ut i omgivningen.\r\n\r\nKorsspindeln finns i m\u00e5nga olika milj\u00f6er. Den \u00e4r inte s\u00e4rskilt kr\u00e4vande s\u00e5 l\u00e4nge det finns bra st\u00e4llen att g\u00f6ra och f\u00e4sta sitt n\u00e4t p\u00e5, bra g\u00f6mst\u00e4llen och tillr\u00e4ckligt med bytesdjur. Man hittar den i tr\u00e4dg\u00e5rdar, buskiga betesmarker, skogsbryn och \u00f6ppna skogar, men den kan p\u00e5tr\u00e4ffas \u00e4ven i andra milj\u00f6er. Extra bra trivs den d\u00e4r det finns b\u00e5de tr\u00e4d och buskar.\r\n\r\nN\u00e4r ni \u00e4r i tr\u00e4dg\u00e5rden eller ute i naturen s\u00e5 l\u00e5t er imponeras och njuta av korsspindelns tjusiga hjuln\u00e4t. Om inte annat t\u00e4nk p\u00e5 hur m\u00e5nga stickmyggor, flugor och andra flygf\u00e4n som den f\u00e5ngar och som ni slipper.\r\n\r\nChristoph H\u00f6rweg &amp; Lars J. Jonsson\r\n<h4>Kontakt Sverige<\/h4>\r\nLars J. Jonsson, H\u00f6gskolan Kristianstad, 291 88 Kristianstad\r\nlars.jonsson(a)hkr.se<\/p> <\/div> <\/div>\n<div class=\"su-tabs-pane su-u-clearfix su-u-trim\" data-title=\"SL\"> <div class=\"su-animate\" style=\"opacity:0;-webkit-animation-duration:1s;-webkit-animation-delay:0s;animation-duration:1s;animation-delay:0s;\" data-animation=\"fadeInUp\" data-duration=\"1\" data-delay=\"0\"><p><h4>Evropski pajek leta 2010<\/h4>\r\nNavadni kri\u017eevec \u2013 <em>Araneus diadematus<\/em> Clerck, 1757\r\n\r\nVerjetno eden najbolj znanih pajkov sploh: navadni kri\u017eevec. To med drugim potrjujejo zadetki na iskalniku \u00bbGoogle\u00ab: dne 26.11.2009 tako <a href=\"http:\/\/www.google.si\/\" target=\"_blank\">www.google.si<\/a>najde 5460 zadetkov za slovensko ime navadni kri\u017eevec, <a href=\"http:\/\/www.google.com\/\" target=\"_blank\">www.google.com<\/a> pa kar 82.300 zadetkov za znanstveno ime <i>Araneus diadematus<\/i> (lat. <i>Araneus<\/i> = pajek, <i>diadematus<\/i> = okra\u0161en z okrasno krono).\r\n\r\nNavadnega kri\u017eevca uvr\u0161\u010damo v dru\u017eino kri\u017eevcev (Araneidae). Ta obsega skoraj 3000 vrst, raz\u0161irjenih po vsem svetu, pribli\u017eno 50 vrst pa \u017eivi v srednji Evropi. Sem spadajo srednje velike do velike vrste pajkov (samice 10-18 mm, samci 5-9 mm) z mo\u010dno trnastimi nogami. Predstavniki te dru\u017eine pajkov gradijo tipi\u010dne kolesaste mre\u017ee s spiralno name\u0161\u010denimi lepljivimi nitmi za lov.\r\nDrugi znani predstavniki te dru\u017eine so \u010detvero pegasti kri\u017eevec (<i>Araneus quadratus<\/i>), marmornati kri\u017eevec (<i>Araneus marmoreus<\/i>) pa tudi mostni kri\u017eevec (<i>Larinioides sclopetarius<\/i>).\r\n\r\nNavadni kri\u017eevec ima na zadku vedno zna\u010dilen kri\u017east vzorec, po katerem je dobil ime. Ta je sestavljen iz petih belih peg (\u0161tiri podolgovate in v sredini le\u017ee\u010da okrogla pega) \u2013 te se v\u010dasih zlivajo ena v drugo \u2013 ki nastanejo zaradi presnovnega produkta, imenovanega gvanin, ki se v tem delu nalaga tik pod ko\u017eo.\r\nNavadno se na zadku nahaja \u0161e bolj ali manj izrazit vzorec v obliki lista. Zadek je naj\u0161ir\u0161i v sprednjem delu, zaradi \u010desar se ta zdi nekoliko robat, medtem ko je pri podobnih vrstah, kot sta A. quadratus in A. mamoreus zadek naj\u0161ir\u0161i v srednjem delu in tako izgleda ovalen.\r\nObarvanost je zelo raznolika in je lahko od rumene in rde\u010dkaste, do raznih odtenkov rjave. Samci dose\u017eejo 5-10, samice pa 12-17 mm telesne dol\u017eine.\r\n\r\nNavadni kri\u017eevec svojo veliko, okroglo kolesasto mre\u017eo navadno splete blizu tal ali na ni\u017ejih vejah dreves in grmov. Za razliko od ostalih vrst rodu Araneus se A. diadematus \u010dez dan najpogosteje zadr\u017euje v sredi\u0161\u010du mre\u017ee. Zato\u010di\u0161\u010de ob robu mre\u017ee obi\u010dajno manjka, vendar se v\u010dasih vseeno pojavlja.\r\n\r\nKolesasta mre\u017ea je najbolj znan tip mre\u017ee pri pajkih, kjer sorazmerno malo prediva pokriva veliko povr\u0161ino za lov. Za postavitev potrebuje samo nekaj to\u010dk, na katerih je pripeta, vseeno pa je trdna in fleksibilna hkrati. Signali cepetajo\u010dega plena se prevajajo neposredno do sredi\u0161\u010da mre\u017ee oz. zato\u010di\u0161\u010da ob mre\u017ei, \u010de se pajek nahaja tam. Posebna (geometrijska) razporeditev prediva v mre\u017ei pajku omogo\u010da orientacijo in premikanje, brez da bi se ujel v lastne lovilne niti.\r\nPajki mre\u017eo tudi redno obnavljajo, tako da staro mre\u017eo pojedo, dragocene gradnike (proteine) pa uporabijo za gradnjo nove!\r\n\r\nSpet drugo obliko prediva uporabljajo za gradnjo kokonov (zapredek, ki varuje jajca): samica v septembru in oktobru v skritih koti\u010dkih izle\u017ee ve\u010d kokonov iz rumenega prediva. Mladi\u010di zapustijo kokon komaj po prezimitvi in odrastejo v poznem poletju. Praviloma pajki te vrste dose\u017eejo starost dveh let.\r\n\r\nNavadni kri\u017eevec poseljuje \u0161tevilne in raznolike \u017eivljenjske prostore, od gozdnega roba in gozdnih jas do vrtov.\r\nTako se zdi, da jih je na prijetnem sprehodu te\u017eko spregledati in ob\u010dudovati njihovo mre\u017eo \u2013 pravo \u010dudo narave. Pomislite tudi pred koliko nadle\u017enimi muhami, komarji in drugimi \u017eu\u017eelkami nas \u0161\u010diti tak\u0161na mre\u017ea. Pojmujmo navadnega kri\u017eevca in pajke v splo\u0161nem kot koristne \u017eivali!\r\n\r\nMatja\u017e Gregori\u010d &amp; Christoph H\u00f6rweg<\/p> <\/div> <\/div><\/div><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Spider of the Year 2010<br \/>\nThe garden spider<br \/>\n<em>Araneus diadematus<\/em> Clerck, 1757<br \/>\nInformation<\/p>\n<p>It is one of the best known of all the spiders: the garden spider. Evidence of this is reflected in the number of hits in the search engine \u201eGoogle\u201c.<\/p>\n<p><span class=\"ellipsis\">&hellip;<\/span><\/p>\n<div class=\"read-more\"><a href=\"https:\/\/european-arachnology.org\/esa\/?page_id=433\">Read more &#8250;<\/a><\/div>\n<p><!-- end of .read-more --><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":321,"menu_order":95,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"full-width-page.php","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-433","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/european-arachnology.org\/esa\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/433","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/european-arachnology.org\/esa\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/european-arachnology.org\/esa\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/european-arachnology.org\/esa\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/european-arachnology.org\/esa\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=433"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/european-arachnology.org\/esa\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/433\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2670,"href":"https:\/\/european-arachnology.org\/esa\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/433\/revisions\/2670"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/european-arachnology.org\/esa\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/321"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/european-arachnology.org\/esa\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=433"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}