Den store kjelleredderkoppen \u2013 Meta menardi<\/em> (Latreille, 1804)<\/p>\n \u00c5rets edderkopp for 2012 er den f\u00f8rste kjeveedderkoppen (Tetragnathidae) som f\u00e5r denne utmerkelsen, den er ogs\u00e5 den f\u00f8rste edderkoppen som hovedsakelig lever i huler og er samtidig \u00e5rets leddyr og \u00e5rets huledyr! Men f\u00f8rst en kort introduksjon til \u00e5rets eddderkopp; Meta menardi<\/i> (Latreille, 1804), den store kjelleredderkoppen.<\/p>\n Den store kjeveedderkoppen er en av verden 955 kjente arter av kjeveedderkopper. I Europa finnes det 29 arter, 19 av disse I sentrale deler, mens det finnes 13 arter I Norge.<\/p>\n Meta menardi<\/i> er vidt utbredt. Den finnes i diverse underjordiske lokaliteter, b\u00e5de naturlige og menneskeskapte, gjennom hele den palearktiske regionen, med unntak av Japan. I sentrale deler av Europa finnes den hovedsakelig i h\u00f8yereliggende omr\u00e5der og er spesielt vanlig i omr\u00e5der som de frankiske og svabiske alper. Edderkopper lever i huler og grotter, kjellere, gruvesjakter og andre lignende hulrom som har et middels niv\u00e5 av luftfuktighet og en konstant temperatur over 7\u00b0C. Edderkoppen unng\u00e5r huler med veldig h\u00f8y luftfuktighet og mye trekk.<\/p>\n Kroppslengden til den store kjelleredderkoppen er 11 til 13 mm hos hannene mens hunnene kan bli mellom 14 og 17 mm. Fargen er gjennomg\u00e5ende m\u00f8rk, forkroppen er r\u00f8dbrun, bakkroppen er brun eller m\u00f8rkebrun; begge kroppsdelene har ulike m\u00f8rke markeringer og tegninger. Den kan forveksles med fuktkrattveveren Metellina merianae<\/i> (Scopoli, 1763). Denne er imidlertid mindre og mer gr\u00e5 av farge. Den bygger dessuten st\u00f8rre nett med flere radi\u00e6r- og fangsttr\u00e5der og kan s\u00e5ledes fange st\u00f8rre og sterke insekter.<\/p>\n M. bourneti<\/i> Simon, 1922 er derimot like stor som M. menardi<\/i> og har de same fargene og tegningene, men er bare kjent fra isolerte forekomster I Rhin-omr\u00e5det og er aldri funnet i Norge.<\/p>\n I tillegg til disse store artene nevnt ovenfor huser huleomr\u00e5der og underjordiske hulrom Ganske mange og ulike typer edderkopper; flere av disse er tilpasset ett liv under jorda. Disse artene, med unntak av M. bourneti<\/i>, er mye mindre ennMeta<\/i>-artene nevnt ovenfor og kan ikke forveksles med dem.<\/p>\n Parring foreg\u00e5r hovedsakelig tidlig om sommeren. Etter parringen, I perioden juli til august, bygger hunnen en eggkokong som er 2-3 cm I diameter som hun henger i en tr\u00e5d. Denne kokongen kan inneholde opptil 200 til 300 egg og hunnen bevokter kokongen I to tilt re m\u00e5neder til hun d\u00f8r. Rundt omkring slutten av august begynner eggkokongen \u00e5 g\u00e5 I oppl\u00f8sning og de sm\u00e5 edderkopplarvene vil da v\u00e6re synlige som sm\u00e5 svarte flekker, men de forlater ikke kokongen f\u00f8r neste v\u00e5r.<\/p>\n De sm\u00e5 edderkoppene beveger seg da mot huleinngangen hvor man finner dem de neste dagene og ukene. Noen av de ungen edderkoppene flytter seg til andre hulesystemer, mens andre lever hele livet seg I hulen de ble f\u00f8dt i. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan populasjonen b\u00e5de spre seg og opprettholdes. Den store kjelleredderkoppen kan bli to til tre \u00e5r gammel, I motsetning til de fleste av v\u00e5re arter som kun lever ett \u00e5r.<\/p>\n Nettet til den store kjelleredderkoppen kan oppfattes om ett meget redusert hjulnett (d.v.s. ett hjulformet nett med ett \u00e5pent senter) og brukes kun unntaksvis til \u00e5 fange byttedyr med. Meta menardi<\/i> tilbringer det meste av tiden sin n\u00e6r huleveggene hvor den fanger skrukketroll, biller, tusenbein, skolopendre, overvintrende sommerfugler og m\u00f8ll og andre sm\u00e5kryp; den kan til og med ta enkelte snegler. Byttedyrene henges ofte fra tr\u00e5der i huletaket. Denne m\u00e5ten \u00e5 jakte p\u00e5, uten \u00e5 bruke ett net til byttefangst, kan ses p\u00e5 som en tilpasning til livet I m\u00f8rke huler.<\/p>\n Den store kjelleredderkoppen tilh\u00f8rer ikke hjulveverene (familie Araneidae) hvor vi finner den vanlige korsedderkoppen (Araneus diadematus<\/i>), selv om den kan ligne p\u00e5 noen av disse artene. P\u00e5 grunn av st\u00f8rrelsen er den en av de mest i\u00f8ynefallende hulelevende dyrene I den tempererte sonen. Arten har derfor ogs\u00e5 blitt valgt som \u00e5rets huledyr for 2012. Den tilbringer hele livet I naturlige huler, gruver, tuneller og ikke minst m\u00f8rke og litt fuktige kjellere. I og med at det finnes relativt f\u00e5 naturlige huler I Norge er de kunstige eller menneskeskapte habitatene viktige for arten her til lands. Arten representerer ett st\u00f8rre antall arter som er avhengig av beskyttede og frostfrie steder slik som gruveganger. Den tyske foreningen for hule og grotteforskere \u00f8nsker med utnevnelsen \u00e5 vise at det fremdeles er mye \u00e5 gj\u00f8re n\u00e5r det gjelder forskning p\u00e5 underjordiske \u00f8kosystemer og dyrene som lever der (se cave animal of the year<\/a>).<\/p>\n Sammen med utnevnelsen som \u00e5rets huledyr, er Meta menardi<\/i> som nevnt ogs\u00e5 valgt som \u00e5rets edderkopp for 2012. Denne utnevnelsen st\u00f8tter det utmerkede samarbeidet mellom hulebiologer og spesialister som jobber med dyregrupper som lever i huler. Edderkoppforskerne (araknologene) er avhengig av den lokale kunnskapen og ekspertisen til huleforskerne (speleologene) slik at man kan l\u00e6re mer om dyrene som lever i underjordiske habitater.<\/p>\n Hold \u00f8ynene oppe neste gang du bes\u00f8ker en hule eller tar en tur ned I en m\u00f8rk potetkjeller eller \u00e5pner en septiktank; den store kjelleredderkoppen er I n\u00e6rheten!<\/p>\n Kjetil \u00c5kra & Christoph H\u00f6rweg<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" \u00c5rets edderkopp – 2012<\/p>\n Den store kjelleredderkoppen \u2013 Meta menardi<\/em> (Latreille, 1804)<\/p>\n \u00c5rets edderkopp for 2012 er den f\u00f8rste kjeveedderkoppen (Tetragnathidae) som f\u00e5r denne utmerkelsen, den er ogs\u00e5 den f\u00f8rste edderkoppen som hovedsakelig lever i huler og er samtidig \u00e5rets leddyr og \u00e5rets huledyr!<\/p>\n …<\/span><\/p>\n