Kameleonkrabbe-edderkoppen – Misumena vatia<\/em> (Clerck 1757)<\/p>\n Edderkoppen som er valgt som \u00e5rets edderkopp i Europa 2006 er kameleonkrabbe-edderkoppen \u2013 Misumena vatia<\/em> (Clerck 1757). I likhet med alle krabbe-edderkopper er beina vridd til siden, noe som gir dem deres familienavn. Frambeina er lengre enn de bakre beina. Kameleonkrabbe-edderkoppen skiller seg fra alle andre europeiske arter ved at den kan skifte farge fra gul til hvit.<\/p>\n Biologi og aktivitetsperiode<\/b><\/p>\n Kameleonkrabbe-edderkoppen er, som alle andre krabbe-edderkopper, en bakholdspredator. Den tilbringer det meste av tiden i blomsterkroner mens den venter p\u00e5 at et bytte skal dukke opp. Den bruker de mindre bakbeina til \u00e5 st\u00f8tte seg, mens de lenge og kraftige forbeina holdes utstrakt til siden. N\u00e5r et insekt lander i n\u00e6rheten griper forbeina lynrask det intetanende insektet og biter samtidig byttet. Giften er meget effektiv og etter at byttet er d\u00f8dt suges det t\u00f8rt gjennom sm\u00e5 hull i det ytre skjellettet. Til slutt er det bare et tomt skall igjen.<\/p>\n Kameleonkrabbe-edderkoppen er meget godt kamuflert p\u00e5 hvite og gule blomster, takket v\u00e6re dens evne til \u00e5 endre farge. Det er kun de voksne hunnene som skifter farge og denne prosessen tar flere dager. Vitenskaplige unders\u00f8kelser viser at kamuflasjen virkelig virker, b\u00e5de byttedyrene og potensielle fiender vil ha store vanskeligheter med \u00e5 oppdage kameleonkrabbe-edderkoppen.<\/p>\n Voksne individer kan finnes fra omtrent mai til juli. Den mye mindre hannen parer seg med hunnen tidlig p\u00e5 sommeren. Den tilbringer faktisk endel tid p\u00e5 selve hunnen og henger fra undersiden under selve paringsakten. Eggsekken gjemmes normalt mellom blader som er vevd sammen med silke. Ungene klekkes p\u00e5 h\u00f8sten og overvintrer p\u00e5 skogbunnen og utvikler seg til voksne dyr f\u00f8rst det p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r.<\/p>\n Habitat og utbredelse<\/b><\/p>\n Typiske habitat er \u00e5pne omr\u00e5der som gressenger, myrer og \u00e5kre, men den kan ogs\u00e5 finnes langs stier og skogkanter, skrotemark og hager. I England er arter kun utbredt i de sydligere deler. I Norge er den vanlig p\u00e5 \u00d8st- og S\u00f8rlandet vest til Kristiansand og s\u00e5 langt nord til Trondheim, men det finnes s\u00e5 langt ingen funn fra Vestlandet. I Europa er arten kjent fra de fleste land, helt til Middelhavet. Den er ogs\u00e5 kjent fra nordlige Asia og Nord-Amerika. De finnes vel 40 andre arter i slektenMisumena<\/em>, men de finnes alle i subtropiske og tropiske str\u00f8k.<\/p>\n Kjennetegn og lignende arter<\/b><\/p>\n Det er kun voksne hunner som er sterkt farget i gult eller hvitt. I tillegg til disse vanlige fargevarianter kjenner man til alle typer mellomformer med gr\u00f8nnhvite nyanser. Noen individer har klare r\u00f8de striper p\u00e5 siden av bakkroppen. Forkroppen har to m\u00f8rke striper p\u00e5 ryggsiden. Den mye mindre hannen har en m\u00f8rk brun forkropp og m\u00f8rke frembein, mens bakkroppen er gul med m\u00f8rke markeringer. De finnes ingen andre edderkopper i Norge som forandrer farge p\u00e5 samme m\u00e5te som Misumena vatia<\/em>, men p\u00e5 kontinentet finnes det en art, Thomisus onustus<\/em>, som kan gj\u00f8re det. Fargespektret hos denne arten er st\u00f8rre og fargene kan variere fra hvite til gul til fiolett. I tillegg har Thomisus<\/em> to pukler p\u00e5 bakkroppen og side\u00f8ynene p\u00e5 tuberkler. Ikke-fullvoksne Misumena<\/em> er gr\u00f8nlige p\u00e5 farge siden de normalt sitter p\u00e5 gr\u00f8nne plantedeler og blader. Disse ungdyrene kan derfor potensielt forveksles med ulike gr\u00f8nne krabbe-edderkopper slik som Diaea dorsata<\/em> og diverse andre arter som finnes i s\u00f8rligere deler av Europa.<\/p>\n P\u00e5 grunn av de klare fargene og den store fargevariasjonen har Misumena vatia<\/em> blitt beskrevet under mer enn 20 vitenskaplige navn. Kun moderne taksonomi og anerkjennelsen av relevante karakterer har gjort det mulig \u00e5 finne ut av disse synonymene.<\/p>\n Betydningen av navnet<\/strong><\/p>\n Slektsnavn: \u03bc\u03b9\u03c3\u03bf\u03cd\u03bc\u03b5\u03bd\u03bf\u03c2 [mis\u00famenos] (gresk) \u2013 hatet; \u03bc\u03b9\u03c3\u03ad\u03c9 [mis\u00e9o] (gresk) \u2013 \u00e5 hate \u00c5rets europeiske edderkopp \u2013 European spider of the year \u2013ESY<\/b><\/p>\n Siden \u00e5r 2000 har en gruppe eksperter fra Tyskland, \u00d8sterrike og Sveits valgt en edderkoppart som f\u00e5r ekstra stor fokus i ett \u00e5r. I tidligere \u00e5r har vannedderkoppen (2001), vepse-edderkoppen (2002), lyngrovedderkoppen (2003) og sebraedderkoppen (2004) blitt valgt. Mens prosjektet startet i tyskspr\u00e5klige land har belgiske og nederlandske eksperter kommet til i 2005. I 2006 ble ett skikkelig felleseuropeisk prosjekt organisert for f\u00f8rste gang. Derfor vil Misumena<\/em> i \u00e5r representere edderkopper fra Skandinavia til Middelhavet og fra Irland til Ungarn og vil vise publikum de fascinerende sidene ved disse nyttige dyrene.<\/p>\n Peter J\u00e4ger, Martin Kreuels & Kjetil \u00c5kra<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" \u00c5rets europeiske edderkopp for 2006<\/p>\n Kameleonkrabbe-edderkoppen – Misumena vatia<\/em> (Clerck 1757)<\/p>\n Edderkoppen som er valgt som \u00e5rets edderkopp i Europa 2006 er kameleonkrabbe-edderkoppen \u2013 Misumena vatia<\/em> (Clerck 1757). I likhet med alle krabbe-edderkopper er beina vridd til siden,<\/p>\n …<\/span><\/p>\n
\nArtsnavn: vatius, -a, -um (latin) \u2013 b\u00f8yd utover (d.v.s med b\u00f8yde bein)<\/p>\n